Du vet når noen du kjenner skriver på facebook sånne statuser som gjør deg nyskjerrig, men du får ikke vite hva det er? Som «Nå er jeg så sint at jeg sprekker!» Eller «Omg! Så irritert!» Og så raser det inn med kommentarer av mennesker som lurer på hva som skjer. Og ingen får vite det. -Jeg blir bare provosert av sånt og tolker det som drama og scroller uforettet forbi. Det er skikkelig irriterende å stå og se på andres drama og ikke bli innlemmet i situasjonen. Da føler jeg at jeg blir holdt utenfor.Noen få som jevnlig driver med dette har jeg trykket «ikke følg» knappen på og ryddet veggen min for dens oppdateringer.Men i dag er JEG skikkelig irritert! Og jeg er alene hjemme og har ingen å klage til. Og jeg kan ikke blogge om alt som får verden min til å rase sammen (som jeg gjorde i høst etter en dårlig hotellovernatting og da var det en usmart resepsjonist sin feil og ikke hele hotellet..) Og nå var jeg skikkelig på nippet til å poste på FB om hvor irritert jeg var og bruke alle bekjente som pute for min egen frustrasjon.Det er bare at jeg har vært skikkelig effektiv i dag og har gjort så mye som har hengt over skuldrene mine, bl.a reist et stykke og kjøpt noe som jeg virkelig trengte. Og når jeg kom hjem så finner jeg ut at de har solgt meg feil, selv om jeg spurte om det var riktig og nå får jeg ikke brukt det i morgen som jeg hadde gledet meg til og må reise tilbake (tid jeg ikke har) og bytte. En smal sak som sikkert kan skje den beste men for meg akkurat nå veldig dårlig timing.. 
