Ja Ørjan ble lurt, men jeg lurte mest meg selv

Ørjan trodde vi skulle på cafe, men der ble han lurt! Det var nemlig Plantasjen vi skulle til.

Jeg fikk ånden over meg og fylte bilen med planter, kurver, jord og lecakuler. Dette kommer jammen til å bli fint! Nå skal verandaen tas i bruk og bli skikkelig koselig!

Jeg har lenge sett for meg hvordan jeg vil ha det, og fant mye av det jeg ville ha på Plantasjen.

Ørjan fikk ikke bestemme noe som helst, her hadde jeg en klar plan på hva, hvordan og hvorfor. Og når vi kom hjem så var jeg rene effektiviteten; Gamle kvister og stein som Ted har samlet på ble kastet, gamle tepper kastet, kattehus vasket og gulvet grundig spylt. Alt kom kjapt på plass, og jeg gikk ut for å se hvordan naboene ville beundre den lekre verandaen.

Men da var det jo ikke noe fint..! Det ser jo bare stusselig ut, som om noen har prøvd å gjøre det fint, men bare ikke fått det til. Og det er jo sannheten også, dette fikk jeg ikke til. Og når jeg sa det til Ørjan så pustet han lettet ut, og sa; -Phew, så bra du så det selv, jeg ble litt engstelig der et øyeblikk for at du skulle blogge om det..!