Jeg ble kalt en kastrert hannkatt

Det skjedde noe fantastisk i går. Jeg ble sammenlignet med en kastert hannkatt! Misforstå meg rett, det var en sexolog som sa det. En sånn ordentlig en, som jobber på urologen og tar imot underlivkreftpasienter som meg.

Jeg sliter veldig med fatigue, jeg er deprimert og redd for å få kreft igjen. Ikke at jeg har noen grunn til det, men det er sånn psyken min fungerer akkurat nå. Jobbmessig er jeg redusert til under halv kapasitet, det jeg før gjorde på noen timer kan jeg nå bruke en hel dag på, om jeg er heldig. Konsentrasjonsevnen er nærmest ikke-eksisterende og det hele gjør meg bitter og tom innvendig. Noen dager sprudler jeg, en liten stund, men så går jeg tilbake til den praktiske tante-tilværelsen som jeg kaller det, der ting hverken er spennende eller inspirerende. Jeg bare «er», og ser ikke poenget med annet enn å prøve å få dagen til å gå opp uten å stresse, for da stopper alt opp.

-Så kom jeg til denne sexologen, som så meg, hele meg, og kunne fortelle meg at det er jo ikke noe rart at jeg har det sånn jeg har det! Når jeg ble behandlet for livmorhalskreft i sommer så ble hele bekkenet bestrålt og da sluttet eggstokkene mine å produsere hormoner. Da måtte jeg begynne på hormontabletter for å ikke komme i tidlig overgangsalder. Men det jeg ikke visste, er at i de tablettene så er det ikke testosteron!

Eggstokkene produserer en viss mengde testosteron naturlig og når kroppen plutselig kuttes fra det så blir man alt det som jeg er. En kastrert hannkatt. Jeg har jo en slik en liggende hjemme, det var lett å se sammenligningen. Faktisk så kunne jeg ikke fått en bedre en, for katta mi ligger bare på ryggen og sover hele dagen. Han er humørsyk og han overspiser til han blir dårlig om han kan. Han driter i alt så lenge han er mett og får ligge i fred. -Men innimellom til kvikner han til og leker terrorist med tilfeldig forbipasserende mus. -Det syns han er gøy.

Jeg ble så paff, så glad, for at det virkelig kunne finnes en potensiell og så enkel løsning på problemene mine. En gele som jeg smører på huden, jeg må nesten bare le litt.

Så nå har jeg blitt satt på testosteron, for å se om det vil gi meg mer energi og kanskje livet litt tilbake. Jeg føler faktisk at det fungerer allerede! 

Hormonutprøvingen har vært en reise, jeg håper nå at dette her blir et vendepunkt i positiv retning.

Marna UTEN hormoner

Marna på FEIL hormoner (les: mannevond og full av kviser)

Marna på riktige hormoner ♥︎

Så får vi håpe at dette her fungerer, si fra om jeg blir slik da, da kan det kanskje tenkes at dosen bør justeres litt.