Jeg er så heldig å ha en storesøster som er veldig flink med papirer som nå har vært på besøk hos meg i to dager og hjulpet meg. Ah, ti mursteiner er vekke fra skuldrene mine, men da måtte jeg legge fra meg bloggen bittelitt for å komme i mål.
Men vi har likevel opplevd litt forskjellig de siste dagene; og siden jeg ikke har blogget etterhvert så kommer her et kjempereferat, men likevel kortfattet:
Jeg har blitt løftet av verdens nest sterkeste mann, Haftor Bjørnson (Fra Game of Thrones)! #starstruck
-Det ble også Ørjan.
Det var på lanseringen av parfymen han har designet sammen med den Islandske motedesigneren Sigrun Lilja. De var forresten ombord i SAS flyet som nesten kjæsjet på vei opp til Alta, vi fikk høre alt om det, det hadde vært kjempedramatisk da flyet gikk helt sidelengs og nesten opp ned. Jeg bare må nevne at Haftor The Mountain er 2.05 meter høy og bruker skostørrelse 51!
Det er bra at Haftor er vant til å måtte løfte på folk for han fikk holde alle sammen av oss. Han var forresten supergrei, hyggelig og omgjengelig. Og Lilja er en type fri spirit som man får masse energi av å være nær. Hun lo av alt og hele tiden og det var synd vi ikke ble med de ut på middag, men vi hadde jo med oss en hel haug med unger så vi dro heller på McDonalds.
Medskyldig: Betty.
Ørjan har begynt å gå på scenen med Elvis kostymet sitt igjen, denne gangen uten å synge Elvis (det er han faktisk ganske flink på men ikke si det til han for jeg orker ikke mer impressjoner hjemme i stua). Han koser seg virkelig med dette.
Og mens Ørjan stod på scenen på dagtid i dag så tok vi lunshpause fra papirarbeidet og gikk på enda en lansering, -Moods of Norway har endelig fått barnekolleksjon! Det var barnefest og Theodor og kompisen tok den helt ut.
Tante Rita var skikkelig god å ha med i dag, Dexter ser på henne og det er tydelig at han undrer seg for hun og jeg har ganske lik stemme og ansikt, men ulike farger. Og i armene hennes slokner han akkurat som i mine, for vi har antagelig helt lik måte å holde på og kose på. Det er sikkert fra vår egen mamma, og måten hun holdt oss på, som gjør det, for jeg merker selv at jeg ofte stryker barna mine med samme håndbevegelsene som jeg husker fra min egen mor. Jeg kan gjøre og si ting og bli irritert over at jeg ufrivillig ligner moren min, men måten hun kan stryke med en hånd er helt magisk og jeg er så stolt for at jeg har arvet håndlaget hennes. Og selv om jeg, Rita om mamma er tre vidt forskjellige personer så har alle barna våres fått oppleve de varme gode hendene våre og det syns jeg er ekstra fint å tenke på i dag, på morsdagen (det er over midnatt nå, gratulerer med dagen <3 )
