Jeg sitter i stua til mamma mens Dexter sover, jeg jobber litt, surfer litt, lurer på hva jeg har å blogge om i dag. Det er litt sånn med bloggen min, at jeg ikke alltid kan planlegge. Ting skjer bare av seg og om jeg prøver å finne innhold så blir det ofte bare feil. Så jeg må bare lene meg tilbake og vente, for noe skjer stort sett alltid.
Jeg lener meg litt tilbake i lenestolen til mamma, gløtter ned til siden og hva ser jeg der..?
Der ligger MIN lader. Laderen jeg har hudflettet Ørjan for å stjele, selv om han nektet for at det var han. Han sa til og med; det kan jo hende det er moren din som har tatt laderen Marna? Og jeg bare; Nei, det ville hun aldri ha gjort, hun er like nazi på ladere som jeg.
Så UNNSKYLD, Ørjan. Unnskyld for at jeg ble rasende sint og automatisk antok at det var du (for det er det ofte), og unnskyld for at jeg stemplet min egen familie som skinnhellige. Mamma hilser og sier sorry, men hun skylder på at det er lillesøster Sarah sin feil for hun stjeler hennes så det er en slags pay it backwards hun mener vi burde støtte oppom.
Jeg har gjemt laderen til pappa bak sofaen. Ikke si det! 🙂
Hilsen Vera på tre, snart fire år.
Hvor er den fine genseren fra?:)