Jeg våknet i dag tidlig etter å ha fått sovet merkelig lenge uten at noen vekket meg og trengte hjelp til ett eller annet de helt sikkert hadde fikset selv dersom de hadde vært både mor og koneløs. Jeg luktet at her er det noe i gjære..
Jeg står opp, og mannen min har liksom ordnet alt; frokost til barna, ny bleie, alt var på stell. Hva skjer? spør jeg. God morgen kjære, har du sovet godt? Mannen min smiler varmt til meg og så sier han noe som jeg ikke helt skjønner, med en uvant tone: «Jeg føler for å gå på stranden i dag, hva tror du om det?» Jeg vet ikke helt jeg, blir ikke det litt varmt for babyen da? Kanskje du kan dra med de store kidsa og så kan jeg og lillemann være her? Eller vi kan dra i ettermiddag?» Jeg følte jeg var ganske rasjonell, jeg hørte hva han sa og skjønte behovet og sammenlignet det med mine umiddelbare tanker. Jeg klarte bare ikke sette fingeren på hva det var som var annerledes med approachen til mannen min..?
-Så leser jeg bloggen til min kjære til kaffekoppen og skjønner litt mer av tegninga. Han utbrodert hvordan vi kvinner misbruker ordet føler for å få viljen vår. Han mener vi gjør det for å manipulere og at det tilhører underbevisstheten og er underliggende i kvinners språk og at vi er naturlig maktmisbrukende (jeg siterer han korrekt her). Da slo det meg hva han hadde gjort; han brukte ordet føler selv, mot meg, for å teste effekten. Og det han hadde problemer med å innrømme etter på var nettopp det at ved å bruke ordet føler så mildnet det mitt avslag og åpnet i stedet for et kompromissforslag og et faktisk greit alternativ: -Stranden er nydelig på ettermiddagen, solen er mildere, det er bris og færre mennesker.
Jeg lærte å bruke ordet føle av en meget flink relasjonsterapeut som jeg gikk til for å få hjelp til å takle livet som stemor og forebygge et samlivsbrudd. Der lærte jeg endel teknikker som jeg har hatt enormt mye bruk for, som for eksempel å bruke ordet føle og jeg. Når en tenåring nok en gang har slengt fra seg klær og oppvask og skolebøker og jeg har mest lyst til å eksplodere så sier jeg «Jeg føler meg så <hva du nå enn føler> når jeg ser <det du ser/opplever>» Dette er en fin teknikk som kan brukes i mange sammenhenger.
Eksempel:
-Jeg blir så irritert når jeg ser alt dette rotet!
-Jeg føler meg så sint og redd når du ikke kommer hjem til avtalt tid (denne funker utmerket på både tenåringer og menn).
-Jeg blir så dritsur jeg, når du sier sånt for da føler jeg at..
-Jeg kjenner jeg blir så irritert jeg, når du ikke blir ferdig med det der og gjør det du skal.
Muligetene er utallige, poenget er at når du bruker ordet jeg og gjerne slenger med ordet føler så har du ikke sagt en dritt om vedkommende, du har bare sagt hva du føler, og da fjernes personangrepet og kranglene blir definitivt færre. Ordet DU er et av de mest igangsettende ordene siden det involverer en påstand som du ikke nødvendigvis har rett i ifølge motparten.
Så kvinner, medsøstre, mødre, stemødre, kvinner i alle grupperinger. Vi har en iboende evne til å holde familiene våre samlet med vår fantastiske tålmodighet og kjærlige velmenende og ikke minst smarte bruk av ord. Vi forebygger interne terroraksjoner i familien og gjør livet litt lettere for alle, inkludert oss selv. Hadde vi vært maktmisbrukende hadde vi droppet å skifte sengetøy på sengen under påskuddet at vi ikke klarer det. Vi har alle våre roller i vårt liv, at en mann kan påstå at å bruke ordet føle er manipulerende så er det bare fordi han er sur for at vi er smartere enn han. Å påstå at vi er maktmisbrukende er feil; -Vi er maktbrukende i beste mening, -føler jeg.
