Ørjan er i kjøkkenmodus om dagen, og fylte kjøkkenbenken med frukt og smoothie-ting, lagde Instavideoer og koste seg med guttungen.
Da han gikk på jobb på Latter, vart det vel indirekte sagt at jeg skulle rydde opp, men det glemte jeg isåfall, for jeg og Theodor spilte et spill eller noe.. Så da jeg kom inn på kjøkkenet.. -Så hadde de frosne blåbæra tint og det lå en diger dam med mistenkelig lik konsistens og utseende som blod. Da gikk jævelen i meg..
Jeg mistet all fornuft, ble full av adrenalin i kroppen og holdt på å sprekke av entusiasme over dette supermorsomme påfunnet. Nå skulle vi spille Ørjan et puss! Jeg la hånden strategisk nedi «blodet», tok bilde og sendte til Ørjan som ville vente på han når han var ferdig med forestilling. Vi hadde et uhell med blenderen.
Vi tenkte jo å gi umiddelbar respons når han fikk se dette og sikkerh ville reagere og jeg hadde da ikke tenkt å dra ut spøken lenger akkurat. Mannen trenger ikke få hjerteinfarkt.. Det ble noen spennende minutter, og så kom svar fra han, «du kødder??» Men så.. -I det jeg skulle plukke opp telefonen og forklare/le til jeg tisset på meg så gikk den tom for strøm og krisen var et faktum. I hele fire minutter fikk jeg sitte og se på telefonen som jo bruker litt tid på å slå seg på når den blir helt tappet. Jeg visste ikke hva som ventet, enten ambulanse utenfor huset om 30 sekunder eller beskjed senere om at min mann er død av hjerteinfarkt. Stakkaren hadde prøvd å ringe meg flere ganger mens jeg satt der og ikke kunne gjøre annet enn å se på den tappa telefonen og smake på min egen medisin..!
