Endelig kom Ørjan hjem!
Det fungerte jo fint å være «alenemamma» men bare til helgen kom, da raknet alt sammen. Det var jo mye gøy, matlaging og leking, andre barn var på besøk, jeg fikk besøk, alt lå til rette for å ha en knallhelg men med bare to hender og en unormalt sutrete liten gutt som bare skulle henge på hofta gikk det brutalt ut over huset og kaoset ble som en flaskehals, så jeg gav opp.
Jeg priset meg lykkelig utpå kveldingen da Ørjan kom hjem fra Bodø som en reddende engel med takeaway fra restauranten «den gule måke». Mens jeg krøllet meg sammen på sofaen etterpå så shinet han kjøkkenet, noe så deilig! Men på spørsmålet etterpå om han kunne ta en tur på Latter så sa jeg for èn gangs skyld nei, for jeg ville at vi skulle være sammen hjemme. Men du merker jo ikke om jeg går ut dersom du ligger og sover? Sa han lurt, han er så snik, men han hadde et poeng, så jeg så mitt snitt til å sove rundt. Enda mer deilig!
En uthvilt søndagsmarna! 
