Vi gjorde noe sprøtt i dag, Ørjan dro hjem fra Danmark sammen med Dexter om morgenen mens jeg tok fly først på ettermiddagen. Da fikk jeg jobbet litt i fred med en del jeg måtte få unna og de to fikk prøve seg på landeveien. Ganske gøy! Jeg har ikke hatt så mye alenetid på kjempelenge og bare det å kunne duppe på flyet er jo helt magisk. Flyduren er som sovemedisin, en slegge som treffer meg hardt i skallen og jeg er som regel i drømmeland før flyet tar av og våkner når det lander. Og de siste årene jeg har reist med små barn på fly så opplever jeg akkurat samme trøttheten, det er bare det at jeg KAN IKKE sovne med en liten en på fanget.
Jeg møtte dog likevel noen utfordringer på reisen. Jeg passet på å nyte hvert sekund, hvert skritt, hvert åndedrag uten noen som krever umiddelbar oppmerksomhet, men det var et problem som gradvis økte iløpet av dagen. Det gikk bra i starten, jeg kunne ignorere det, men etterhvert ble det mer og mer påtrengende og tydelig, og til slutt et reelt problem. Jeg snakker såklart om melkespreng.
Noen har kanskje fått med seg tidligere at jeg har skrevet at Dexter favoriserer den venstre puppen? Det medfører at den produserer mer melk enn den andre, siden den er mer «etterspurt» og derfor har jeg navngitt de forretten og hovedretten. Tiden fløy fra meg på flyplassen i dag og før jeg visste ordet av det så satt jeg på flytoget med en myyye større hovedrett enn forrett. Skjønner du hva jeg mener? Når jeg kom hjem så sov Dexter allerede men jeg gikk rett og vekket han, skippet forretten og gikk rett på hovedretten. Forretten fikk evt bli dessert men han ble så stappmett på den første porsjonen og at han sa takk for maten med en diger rap før han lykkelig skled tilbake til drømmeland med et smil om munen. Det hadde jeg også, forresten.
