Jeg LOT meg selv sovne sammen med lillegutt kl 20:30. Det var veldig deilig å kjenne at man var trøtt og bare la søvnen ta seg med uten å tenke på at man gikk glipp av noe. Og unnskyldningene for meg selv kom strømmende; -Tenk så deilig å våkne i morgen tidlig god og uthvilt. Den siste Twilight filmen du hadde tenkt å se, siden du er hjemme alene, som du har skullet sett siden januar, den kan vente litt til. Står du opp igjen, spiser du bare masse potetgull. Du kommer til å sitte opp til langt på natt og angre i morgen. Bare soooov du, Marna 🙂 Det som skjer da, når man sovner kl 20:30, noe som er for kroppen sin innebygde klokke ettermiddag å regne, er at man våkner igjen, noen timer senere. Det blir som en middagshvil. Kroppen skjønner ikke at det er natta. Så her sitter jeg da, klokka er 03:25.. Lys våken. Eneste underholdning er å se på masse tullinger som kommer hjem fra byen. -Det kan i og for seg ha en viss underholdningsverdi, men til hvilken pris? Nå kommer jeg helt skeivt ut, og kommer til å være trøtt i morgen tidlig kl 07, når hanen galer.
Bildet er fra en annen dag, jeg prøvde ta et, men det er ikke nok lys på i stua, det er jo midt på natta. Natta!