Jeg tenkte at det skulle bli skikkelig koselig med pepperkakebaking og at guttene kom til å sitte dypt konsentrerte men det gikk fem minutter og så tok det helt av. Dexter ville ha en finger med i alle sitt spill og det havnet pepperkakedeig og former utover hele gulvet, jeg fikk ikke lagd en eneste kake selv for jeg måtte beskytte de store guttenes deig OG hjelpe Dexter samtidig. Hvorfor klarer jeg ikke å få barn til å kose seg pent og rolig med noe som helst? Er det jeg som vigler de opp?
Og så kom Ørjan inn og ville være med på leken og det var ikke akkurat en pepperkakeMANN han lagde og åtte år gamle gutter syns jo alt som har med tisselur er kjempegøy så nå har vi pepperkakeboksen full av tissefanter, det blir gøy å sende til mormor. God Jul!
Jeg har funnet ut at det er mye styr med pepperkakebaking (og bollebaking) og unger hvis vi står ved kjøkkenbenken. Funka bedre å legge voksduk på spisestuebordet og fjerne matta på gulvet. Og deretter spre ungene med litt avstand rundt bordet med hver sin deigklump, kjevle, steikebrett og former. Da er det ingenting å krangle om liksom. Jeg har kjevler og former til en hel skoleklasse minst. Men på den andre siden så er jo ikke toåringer de aller mest tålmodige, ikke fedre heller, så kanskje de to skulle ha gått seg en tur ut isteden 😉