Da jeg var liten fikk jeg høre at hamsteren min og undulaten min hadde flyttet til en gård. At jeg bodde på en gård selv slo meg ikke, og jeg ble ganske mye større før jeg skjønte at mamma antagelig hadde begått barmhjertighetsdrap..
Men nå har jeg gitt samme beskjeden til ungene her hjemme om marsvinene våre. Forskjellen er at de skal faktisk flytte til en faktisk gård! I morgen allerede!
Så nå koser vi masse med de og de skal få være med og hilse på den nye familien, de har drevet med marsvinoppdrett tidligere og nå er klare for kosedyr. Det er jo helt perfekt, og de tar alle tre jentene, som nå fungerer veldig fint sammen som en flokk.
Jeg kjenner jeg blir litt melodramatisk over dette her, men nå skal jeg heller være objektiv og kalle en spade for en spade. De kommer til å få det superfint!
