Kontroll på Radiumhospitalet

Uff, det er alltid med en rar smak i munnen at jeg er innom Radiumhospitalet. På mange måter er det veldig trygt og godt og på andre måter er det et sug av spenning og undertrykt redsel som ligger i kroppen.

Jeg har mest lyst å bare snu og gå hjem. Hjem til mitt travle liv som holder tankene mine fryktelig opptatt med andre ting.

Men Teddy har pyntet meg for anledningen. Den er til deg, pleier jeg å si til hun/han som tar blodprøven. Det blir alltid et smil utav det.

Og en stund etter er jeg ferdig, og resultatene var strålendes! En ny bunke rekvisisjoner på blodprøver fikk jeg også, jeg er ikke ferdig med de før til våren. Men hvert skritt teller, og her i trappa kom jeg på hvor lett jeg nå løper opp og ned i forhold til for bare noen måneder siden. Det er herlig!