Jeg fant noe shampoo til slutt, en Jane Hellen shampoo og balsam som jeg kjøpte en gang for uhorvelig lenge siden i Sverige til et eller annet retro prosjekt. De som er minst like gamle som meg kjenner sikkert lukten bare jeg sier navnet. Med så mye parfyme er det ikke spesielt god hårpleie men mengder av nostalgi, jeg husker så utrolig godt at jeg brukte denne sa jeg var liten og stjal shampooen til storesøsteren min. Jeg ble avslørt hver gang, på lukten selvfølgelig.
-Nydusjet stod jeg inne på kjøkkenet og lagde kaffe da Ørjan kom inn, og litt overraskende kjenner jeg hånden hans stryke meg over rumpa. Det var da voldsomt så hyggelig, tenkte jeg. Etter 12 år sammen er det ikke akkurat en del av hverdagskosen. Så kjenner jeg to hender rundt midjen min. De strekker seg frem over magen og armene hans omfavner meg. Så kjenner jeg at han legger ansiktet sitt i nakken min. Han snuser godt inn. Jeg trekker på smilebåndet og snur meg; -Ok, hva er det du vil ha, ny bil? Ny tv? Jeg kjenner mannen min for godt til å la meg lure, for dette gjør han aldri med mindre han er ute etter noe. -Nei ingenting, sier han litt rart, det var bare den lukten. Den minner meg om Randi Kristin en sommerdag i 1995..
Randi Kristin, jeg vet ikke hva du gjorde med Ørjan i ungdomstiden som fikk brent fast minner, men dette her er gull verdt, så tusen takk skal du ha. -Jane Hellen er herved min nye «fredagsshampoo», min «tilgi-meg-shampoo» og min «jeg har lyst på ny…-shampoo»!
Hvor har du fått kjøpt den Jane Helen shampoo’en? Gamle minner dukket opp 😁
Sverie, liten sjans for det nå.. 😉