Legitim kjeft eller kjeft fordi det er godt å la det gå ut over noen?

Det er veldig typisk for oss at i de fleste settinger så sitter vi igjen med relativt mye bilder, men oftest ikke av fotografen selv. Fotografen det er da stort sett meg. Det resulterer naturligvis i en del kjefting. Jeg klager over at Ørjan ikke tar bilder av meg (for han tar jo bilder av alt annet), og når klagen er levert så prøver han (mens han husker det) å ta et par bilder da. Problemet er jo at jeg fremdeles er sur, for det har gått kanskje bare tre minutter siden jeg leverte den eitre kritikken, så da blir jeg sinna for det også (hvem gidder å smile når man er bare irritert?), og vi ender opp med ingen bilder. Ørjan har ikke så mye å si i sitt forsvar, så han bruker Twitter og humor som trøst..

Noen ganger overrasker Ørjan med sin impulsivitet, men det må være jobben hans som stand up komiker som har forurenset sinnet hans. Uansett, om han har fått kjeft i forveien her eller ikke så trykte han på noen knapper når han fant det passende å ta bilde av meg som gjør mitt fornødne ute i skauen.

Etter hudflettingen etter denne episoden ble jeg (faktisk) i godt humør igjen (fort opp, fort ned), og tenkte å ta igjen. Men å lure en gammel ringrev.. Hva som foregår i hodet på den mannen.. Om det er sabotering eller eksponering er uvisst, men reaksjonen var lynrask.

Det er derimot mye som kan gjøres for å sensurere et bilde, men jeg kom i vare for å spørre han om forslag til tekst inni den gule boblen. «L» sa han. -Hvorfor L? Spurte jeg. «Large» såklart! Det feiler ihvertfall ikke noe på selvtilliten..!