Jeg har et triks i ermet, bokstavelig talt, når poden klager over å måtte gjøre lekser. Han finner alt mulig å klage over når han syns synd på seg selv over leksene.
«Mamma.. Den følelsen jeg har nå må være verre enn å ikke kunne bevege kroppen i fem dager…»
(ikke noe svar)
«Mamma, tror du det er like fælt..?»
(nå tror jeg du bruker mer tid på å klage enn å bare gjøre leksene dine.)
Men når til tross for kakao, motivasjon, kreativ idehjelp til skriving, klagekoret fortsatte, og han presterte å med å kritisere egen skrift: (les med klagetone)
-«Æ» ene mine ser ut som en penis..
-Da kunne jeg ikke dy meg;
Tenk på meg da, som har tatovert en kuk på armen..!
Om du ikke ser den så blir jeg glad, men han så den med èn gang. Han sperret forskrekket opp øynene, kvalte et latterutbrudd og gjorde ferdig leksene sine i en fei.
