Menn skal matche dama, ikke omvendt.

Her er et vanlig scenario; Kvinnen velger fritt kjole, i valgfri farge. Mannen bruker en fargenøytral dress, og får oftest hjelp av kvinnen (i siste liten) til å skaffe matchende sløyfe, slips eller belte. Hos oss er det som vanlig omvendt; Ørjan spradet inn på Moods of Norway og fant iløpet av fem minutter en kort dressbukse med en kul sterk farge som han ville ha på. Dermed startet helvetet for meg med å finne noe som matchet han og jeg angret som ei bikkje på at jeg ikke la inn mere krefter på å overtale han til å velge en noe mer fargenøytral bukse.

Feilen jeg gjorde var å lete etter en kjole som matchet denne fersken-rosa-orange fargen på dress-shortsen. Og etter en ukes tråling av Oslos beste handlegater, uff, til og med Oslo City på en lørdag, gav jeg nesten opp. Jeg trengte søvn, jeg trengte fred i hodet, jeg trengte å få den jævla kjolen på plass! Og halvgråtende gikk jeg inn i en bitteliten «fjortis»-butikk og der.. -der hang det denne lille kjedelige kjolen (med en harry brosje på som jeg tok vekk), og da gikk det opp for meg at når Ørjan oppfører seg som en kvinne, -da må jeg være mann. Så når vi kom til Spania var det Ørjan som (i siste liten) måtte hjelpe meg å finne tilnærmet lik matchende tilbehør. Og som den kvinnen han er, så klarte han også det ganske greit? Neste gang skal jeg ihvertfall være først ute!