Jeg skal reise og besøke en flyktningeir..

Det er tiden for veldedihet i år og to av sakene jeg har engasjert meg i år er GLED EN TIL JUL, som er måltider til mennesker i rus- og gatemiljøet og så er det Flyktninghjelpen, som arrangerer Artistgallaen på tv i desember.

Jeg var i møte med Flyktninghjelpen i går, og fikk minner for livet. De stod mannsterke og tok imot meg, og jeg ble nesten brydd av takknemligheten. Det at de syns det var stort å få besøk av… -meg. Wow. Jeg ble møtt av en sånn varme, takknemlighet og entusiasme, jeg ble helt rørt av hele greia, og etter en «liten» presentasjon av arbeidet deres var jeg overveldet over hvor riktig jeg følte det var å være engasjert i en organisasjon som er privat og ikke politisk eller statsstyrt og dermed er Flyktninghjelpen de som oftest er først på plass der det trengs siden de ikke trenger å gå gjennom et enormt byråkrati før de kan rykke ut. 97,2% av donasjonene de får går rett ut i felt, det er sykt bra.

Årets hovedfokus er barn på flukt. Syria for eksempel risikerer å få en hel generasjon analfabeter dersom barna ikke får undervisning selv om de er på flukt. 9 av 10 Syrere er på flukt i dag.

-Verdenskartet er likevel stort, og Flyktninghjelpen er på plass i mange, mange land, og ikke bare de som får størst oppmerksomhet i media.

Jeg skal reise og besøke en flyktningleir, det er helt vannvittig. Jeg får ikke lov å fortelle hvor og når, av sikkerhetsmessige grunner. Jeg grugleder meg. Det vil bli sterke inntrykk, det vil forandre meg som menneske og som mor og jeg håper virkelig at jeg vil kunne bruke det til å gjøre en forskjell for noen.