Det kjentes godt i magen å sette seg i en stappfull sal og skulle se Motherhood, for første gang, sammen med så mange andre! Jeg hadde bare sett den første episoden og ellers bruddstykker så å få alle episodene på rekke og rad som en film bød på et hav av minner og sterke inntrykk. Mia og jeg satt ved siden av hverandre i salen, hele familierekka satt bak oss for jeg ville at de skulle se serien uten å flakke blikk bort på meg, dessuten var det godt å sitte i salen sammen med de jeg faktisk hadde vært på reisen sammen med for vi har jo en felles forståelse for hva vi har opplevd.
Den forståelsen var utrolig deilig å endelig kunne dele med familien også, for det er faktisk ikke mulig å videreformidle slike opplevelser med bare ord.
Jeg er så stolt over denne produksjonen, Mia og jeg har opplevd så utrolig mye sammen og vi har vokst så mye på det. Mia fikk sitt første barn da hun var 16 år og hadde tre herlige knøtter innen hun var 21 så hun var ofte jevngammel med de mødrene vi møtte. Jeg holdt kjeft om at jeg var jevngammel med flere av bestemødrene vi traff..
Jeg håper du tar deg tid til å se Motherhood, det er en sterk serie men jeg syns den hadde en veldig fin balanse mellom alvor, håp og faktisk litt humor. Jeg klarer jo ikke å bare være alvorlig, og vi hadde en helt fantastisk reise som Hacienda Film har klart å vise på 5 episoder, på ca 10 minutter hver. (Hadde det vært opp til meg så hadde det blitt 10 episoder på 120 minutter hver.)
Tusen takk til alle som kom i går!
I god Komikerfrue ånd måtte jeg ta med meg dekor hjem etter festen, men i anledning edru så spurte jeg for èn gangs skyld om det var greit. -Funket det også 😉
Helt tom, lenge siden jeg har gråt sånn som nå. Men også ledd med deg. Glad da du sa nei til å sove ute i hytta. Hva kan man gjøre for å støtte disse jentene?
Fy f verden er urettferdig.
Fantastisk serie, skulle ønske den var lengre!
Tårene bare renner, og respekten for deg ble bare enda større!
Gratulerer❤️
<3
Sterkt!!
Enig med deg, 10 episoder på 120 minutter! Har nå sett alle episodene og jeg har vært igjennom hele følelsesregisteret. Jeg gråt da jeg så alle de barna som hugget stein, jeg ble sint når jeg ble opplyst om kastesystemet og om hvordan dette undertrykkee, forsømmer og setter jenter i en situasjon de aldri skulle vært i. Jeg ble stolt da du sa «ikke faen» til å sove i den grusomme hytta, dere viste da at dere som kvinner og mødre har en stemme. Jeg blei lei meg men samtidig fikk jeg en enorm respekt for kvinnene når dere besøkte de prostituerte som solgre kroppen sin for å fø barna sine. Jeg ble frustrert og forbanna når dere tok oss med for å møte de statsløse. Statsløse fordi en mann ikke ville signere papirer. Jeg ble håpefull og glad når dere tok med dere jenta til simvad.
Tusen takk til deg, Mia, Hacienda Film og Aftenposten for at dere lagde denne serien. Vi må virkelig slutte å scrolle..
Tårene renner å renner<3
Kjære Marna. Takk for at du er du. Takk for at du blir med på prosjekter som dette, som rører ved noe langt inni margen og hjertet. Takk for at du ikke ser vekk, men ser det rett foran deg.
Jeg har selv vært en scroller, en som ikke ville se. Beskytte meg selv som Mia så fint sier. Men jeg har også vært på tur, ikke i Nepal men i matareslummen i Kenya. Og det du har opplevd nå kommer du til å bære med deg resten av livet<3
Takk for at dere viser det dere gjør, og for at dere er så ekte oppi det. Flottere dame enn deg er vanskelig å finne<3
Tårene har trillet gjennom episodene, det er virkelig forferdelig å se at dette er virkeligheten for så utrolig mange!
Det er så fantastisk at dere belyser dette, og for en fin serie det ble <3
Jeg har så respekt for deg, og digger deg bare mer og mer!
Så utrolig sterkt å se!
Jeg ville helst som deg tatt dem med meg hjem og hjulpet dem. Er det noe man kan gjøre for å hjelpe? Takk for årets viktigste underholdning ❤