Herregud for en tut-og-kjør-fredag, det gikk i ett helt til jeg møtte veggen.
Først til kiropraktor for å prøve å få på plass nakken som har gått i lås på grunn av stram muskulatur. Jeg er jo en brann-slukker, som kiroen kaller det. Som ikke går til legen før jeg blir bært dit.
Så var det to timer med terapi som stod på lista, før minsten hadde tannlegetime. Sin første tannlegetime faktisk, og han var så flink at hjertet mitt blødde.
Hjemme skulle vi «bare» pakke fort og komme oss på veien men det skulle ta hele fem timer før mor var fornøyd med pakkingen og alle var klare PÅ LIKT til å dra på konfirmasjon i Kristiansand.
Jeg fikk sove uforstyrret første halvdel av veien, det var veldig fornuftig av samtlige å la meg få det.
Og så fikk jeg mat.
For de som følger meg på snap så hadde jeg skikkelig gledet meg til BK middag og den var forsåvidt en suksess, helt til jeg ryddespiste minstemanns nuggets og måtte plukke ut en stor bruskbit av munnen min.
Det var ikke et Anna Anka øyeblikk for å si det sånn og ikke har jeg evnen til å kaste opp så da fikk jeg sitte der å høgge, mens angeren og forvemmelsen vred seg i sjelen.
Men det nytter ikke å gråte over spilt nugget. Så rett før midnatt, så kom vi fram til Kristiansand og der møtte jeg veggen.
Bokstavelig talt.
Vi bor i den artigste AirBnb leiligheten på lenge, all gruff og følelse av brusk i munnen (hugg) slapp på magisk vis taket da jeg møtte denne veggen. Velkommen til Charlies Paradise!
