For noen dager altså. Jeg trodde jeg hadde vært ute i bushen før men dette her er lenger uten enn jeg trodde var mulig. Jeg forstår ikke at mennesker virkelig kan leve her. Sara, Joakim og jeg er i Mojo, «det glemte land» i nord Uganda, et helt ufattelig fattig område. Her leker barna fremdeles med bildekk slik vi så på TV for 20 år siden.
Vi bor på et hotell der organisasjoner og militærfolk bor, uten aircontition i 34 varmegrader, strømmen går hele tiden internett? Lol, glem det. Vi har med en ruter da, som vi deler broderlig på til den går tom, men det er mest for å holde kontakt med de hjemme og det aller mest nødvendige.
Det er lange programmer hver dag, og den rare flokken med rosa t-skjorter (oss) får være med på alt som inngår i bistandsarbeid.
Vi deltar i alle de formelle møtene med lokale myndighetsrepresentanter, til og med statsministerens representant som har ansvar for flyktningleiren her. Strømmestiftelsen jobber tett med lokale partnere, og nasjonale og lokale myndigheter.
Vi får virkelig innblikk i hvor komplisert bistandsarbeid er og det som slår meg er at menneskene som jobber med det er ildsjeler som brenner for å hjelpe mennesker og de har laaang fartstid. Både Patrick og Brenda som jobber på hovedkontoret til Strømmestiftelsen i Uganda har tidligere jobbet i både Plan og Flyktninghjelpen. Det er ganske kult. De vet hva de driver med og jobber konstant med programmene og hvordan man kan snu og mangedoble hver eneste krone.
Her er reisefamilien, Lars og Sven Arild fra Strømmestiftelsen i Kristiansand, Patrick, Vincent og Brenda som jobber på Stromme Foundation i Kampala. Og så oss da.
Det er litt av en tillit vi får, vi holder til og med presentasjonsinnlegg om oss selv og vårt arbeid med Strømmestiftelsen.
Tenk at jeg er jo på tredje året nå. #stolt
Det er ikke store variasjonen i mat, bananene her smaker potet og er trygge å spise
Lars har jobbet med bistand hele livet. Han er ikke redd
for noe og mener at alt kan løses med et smil.
Lars er et vandrende leksikon og lærer oss alt fra om krigens
bakgrunn til hvordan man mager murstein for hånd. Han elsker kaos
og røre. Det er jo LIVET ❤️
Det er aldri kjedelig på tur med denne gjengen her. Vi opplever mange sterke situasjoner og det er viktig med både debrief etterpå, og å ha det gøy mellom slagene.
Nå gleder jeg meg til å dele fra det vi har opplevd, og ja, det ble en barnehage!