Da vi landet på Gardermoen i dag så sa vi hadet til Ørjan som fløy videre rett på jobb så jeg og gutta dro hjem alene. Da er det godt å ha en liten hjelper, vi beklager til alle hæler, legger og tær som har blitt berammet av vår forbipasserende ferdsel.
Vi dro bare kjapt hjemom før vi gikk ut igjen, en liten tur på Sørenga for å besøke noen venner gjorde skikkelig godt selv om jeg helst ville bare synke ned i sofaen hjemme. Jeg er klar for et par dager med ro nå, slappe av, finne kreativiteten og pleie skrivelysten.
Som et ledd i min avklimatisering fra alt for mye jobb har jeg sagt ja til å vanne plantene til naboen. Det de ikke vet er at jeg har verdens minst grønne fingre og bruker plantene deres som et prosjekt for å finne ut om jeg likevel har empati for grønne planter. Plantene har fått bli med meg hjem, uvitende om risikoen de nå blir utsatt for og naboen bedriver ekstremsport helt uten å vite om det. Men jeg har hørt at planter er yoga for sinnet og terapi for sjelen, og det er jo akkurat det JEG trenger nå..
