Jeg våkner av meg selv om morgenen og det er helt stille i huset. Da sover alle andre enda.. Det er lyst ute. Da har jeg sovet lenge. Dette er et sjeldent øyeblikk.. Jeg tenker at om jeg ikke beveger på meg så kan jeg nyte dette øyeblikket for meg selv om så bare noen minutter. Jeg åpner ikke øynene engang. Jeg ligger bare urørlig og kjenner etter at jeg er. Jeg hører pusten min. Jeg kjenner kroppen mot sengetøyet. Jeg hører på den deilige stillheten.. Det jeg glemmer er at mine små gutter har overnaturlige krefter. De vet. De vet når jeg våkner før jeg er våken. Jeg hører tassing, jeg hører poter og murring. Jeg åpner det ene øyet.. Der sitter de to favorittguttene mine og lurer på om vi ikke skal stå opp snart..?
