Oj, så stor du har blitt!

Jeg fikk sjokk i går kveld. Det var så kaldt at jeg tenkte det var på tide å lete fram flanellpysj til minsten, men de hadde han fint grodd ut av. Og ikke lite heller!

Han som ellers maser og insisterer på hvor stor han er og at han er voksen ble forfjamset når pysjene han brukte sist vinter nå rakk han midt på leggen. Og så stolt!

Jeg derimot, ble helt forskrekket. Babyen min er ikke baby lenger og jeg skammer meg nesten over at han ikke har fått søsken. Hva skjedde? Jeg kjenner det rasler skikkelig i eggstokkene etter ny baby men det passer jo aldri. Og det blir jo mer og mer komfortabelt etterhvert som de vokser opp. Men nå fikk jeg ren panikk altså. -Og jeg blir ikke akkurat yngre heller. -Eller like tynn igjen, som jeg nå har prøvd på i 4,5 år. Typiske unnskyldninger: «Skal bare bli tynn først, så kan vi få en til.» «Skal bare jobbe selvstendig ett helt år først, så kan vi få en til.» «Etter sommeren.» «Nei, det passer ikke i forhold til barnehageplass.» «Vi må kjøpe hus først, vi har ikke plass.» «Nå trener jeg så bra, kan ikke bli feit nå.» «Nei, nå er jeg så utrent, kroppen tåler ikke graviditet nå.» «Jeg er redd for å føde.» «Ikke nå.» «Neste sommer kanskje?» Etter at Teddy ble født så fikk vi hele tiden spørsmålet om vi hadde planer om en til snart. Men nå har faktisk folk sluttet å spørre..! Uff, det er lett å komme med unnskyldninger. Men nå syns jeg at Ørjan skal komme hjem..!