Om graviditet og matlyst og hvem sin feil det er

I dag klarte jeg det igjen, å spise alt for mye middag og få sprengvondt i magen etterpå.Det er jo liksom ikke så mye plass til overs nedi der, med en liten baby som nå tar all plass opp til navlen, så å spise med øyet er noe jeg bare må slutte med. Jeg gir all skylden på mannen min.Jeg tvinger han til å spise sin egen middag saaakte slik at jeg også spiser roligere, og dermed skjønner kanskje hjernen min at magen er full når den faktisk er full og ikke et kvarter senere.Er du klar over hvor mye mat som går ned på et kvarter?!?Jeg begynner snart å ligne på katten min, som er i …godt hold.(7,5 kg KATT)I går sendte Ørjan meg et bilde av seg selv på toget der han koste seg med film og en baguett.Da kjøpte jeg også meg en baguett, selv om jeg ikke var sulten, og spiste den.Ørjan fikk også da skylden, såklart.Jeg tror vi må legge alle måltider til restauranter fremover, med kun retter på menyen som har til hensikt å mette én mage og ikke en hel familie. Jeg kokker jo til en liten hær. -Shit, kanskje det er min egen mor sin skyld? Jeg vokste jo opp med stor familie.Æsj, må det være så vanskelig?