Oprah ville gitt terningkast 6

Jeg observerer meg selv i en ut-av-kroppen opplevelse der hodet bare delvis adlyder mine ordrer… Jeg hadde gledet meg sånn til ferien da jeg i fjor fikk seriøst godt med trim av en treåring som konstant trengte en støttende hånd i bølgene på stranden og i bassenget. I år klarte han seg utmerket selv, og var mest sammen med sine søsken. ERGO sklei både diett og mosjonsplanen fullstendig til dunders der jeg kunne ligge dagen lang og respondere (spise) hver gang jeg kjente antydning til å være sulten. Når vi kom hjem igjen startet jeg på nytt, med shaker, grønnsaker, kylling og supper… -For så å spise Grandis og pølse og lompe hele helgen..! Ok, greit. Gjort er gjort og spist er spist. I går begynte jeg friskt på nytt nok en gang, fylt med godt mot.. Det varte helt til kvelden kom og Ørjan dro frem denne:

For en hensynsløs handling, den sklei jo ned som sild i en sel. -Påfølgende dårlig samvittighet holdt meg våken små deler av natten. Ny dag, nye sjanser (hvor mange sjanser får man egentlig..?) Her er dagens frokost og lunsj:

Eksperimentell blanding, men slett ikke verst! Nutrilett pulver med nok vitaminer og kontrollert kaloriinnhold, blandet med vann og Pure Planet fiberblanding så burde de fleste behov være dekket. Men, det hjalp liksom ikke når en kjempegravid kollega kom innom jobben med Pavlova og killerbeskjed; SPIS.

Man sier ikke nei til en gravid kvinne! Jeg trodde Oprah var svaret på jo-jo slanking, men dette her tar jo kaka. Bokstavelig talt. Hun ville vært stolt av meg. Jeg satser på en ny dag i morgen så lenge..