Siste dag som gressenke og her begynner det å gå på helsa løs. Jeg skjønner at jeg er heldig som har en mann som er housewhife og gjør det mulig for meg å drive med alt jeg driver med, og akkurat nå er jeg utrolig takknemlig for at jeg ikke er alenemor. Jeg er vandt til å jobbe minst ti timer hver dag både med kunder, nettbutikk, blogg og alt som følger med og Ørjan tusler med klesvask og kjører og henter og bringerfor jobben hans er jo å være kreativ og det klarer han utmerket å kombinere mens han syr puter under armene på meg. Vi trives veldig godt med denne ordningen, men denne uka som gressenke har jeg tidvis måtte parkere workoholikeren i meg for å være både husmor og mamma (mamma er jeg alltid da, bare ikke husmor). 
