Da har jeg stått på skøyter ute i naturen for første gang på kanskje 20 år, og det er noe helt annet enn å stå på bane med bruskasse og en benk i umiddelbar nærhet!
Herregud så moro! Jeg fikk bli med Heidi, hun er både lokalkjent og vant med å holde kurs for nybegynnere så jeg måtte bare svelge alle kameler og innse at jeg var på tur med støtte, og pensjonistlaget suste forbi oss. Det var egentlig litt kult. Innen jeg hadde kommet meg halvveis tilbake så passerte de oss for tredje gang og heiet på meg!
Så nå har jeg skjønt at det som gjelder er altså turskøyter. That’s the shit. Legger bilde av et eksempel men det fins for enhver smak. Danseskøyter er visst bare slitsomt. Det kan jeg bekrefte, jeg er støl fra skinnleggen og opp til ræva. Av typen «problemer med å sette seg på do». Og det var det verdt!
Sjekk @turheidi på Instagram for tips til utstyr og regler man trenger for å gå på isen, veldig greit tilfelle man skulle ramle nedi.
Den skøytestøtten vurderer jeg seriøst altså. Eller to isstaver, funker også fint 🙂
