Togturen til Geilo gikk som smurt i går, det var så digg! Dexter sov hele turen, ikke så rart egentlig, for hvem klarer motstå kontinuerlig vugging i vogn.. Skulle gjerne hatt meg en sånn nap selv i ny og ne.

Baksiden med å sove i 3,5 time midt på dagen er at man ikke får sove på kvelden. Klokka 21:50 hadde Dexter enda ikke sovnet så da skrotet jeg planene om å ha en stille kveld med blogg og et glass rødvin og la meg sammen med han. Da visste jeg at jeg også kom til å sovne, før Theodor til og med, men det var egentlig ganske digg for jeg var helt utslitt etter både reise, basseng og middag i restauranten (Akkurat det gikk faktisk ganske greit denne gangen).

Dexter overrasket med å sitte mer ved bordet enn under/utenfor restauranten/ved noen andres bord ♥︎ Elsk!

Det stilles ingen spørsmål, rettes ingen direkte kritikk eller forslag til hva jeg kunne ha gjort annerledes. Det blir nesten som å gå inn på 7 Eleven og rope «Jeg liker dere ikke!» og så bare gå derifra uten å si noe mer.
-Takk for hjelpen Komikerfrue, men neitakk. Vi trenger hjelp og personer som setter fokus på Flyktningkrisen, -men ikke du.

Når begynte man å sette rammer og kriterier på hvem som skal få hjelpe?

All hjelp, ALL hjelp når det gjelder flyktningkriser, uhjelp, mennesker i hele verden som på en eller annen måte trenger hjelp, er så uendelig mye bedre enn ingen hjelp. Tankene bak det, effekten av det, uansett liten eller stor, betyr noe. Èn fadder, TO faddere, hjelper. Hvem eller hva det er som har bidratt til det, uansett hvor mye det måtte irritere noen, burde være fullstendig irrelevant. Sakens kjerne, som vi burde være enige i er denne: Vi prøver alle å hjelpe. Vi alle prøver å bidra på en eller annen måte. Og måtte vi alle faen meg takke og bukke og ønske ALLE som vil bidra, hjertelig velkommen til å gjøre det.
Å bruke tid og energi på å kritisere noen som faktisk bidrar, som faktisk hjelper, jeg skjønner det bare ikke. Hva med å heie hverandre frem istedet? Alle monner drar, og det er vel der fokuset bør ligge.

Så som den «rosabloggeren» jeg er, med motivasjon og personlige grunner til å ville hjelpe, og som er så heldig som får store muligheter til å faktisk gjøre noe med det, så er jeg knallstolt over å få være ambassadør for Flyktninghjelpen, som faktisk ser verdien i å bruke meg som et verktøy for å nå ut til en stor gruppe mennesker med sitt budskap.
Jeg har vært engasjert i flere veldedige organisasjoner på ulike nivå i flere år, men får nå muligheten til å ta det et steg videre, gjøre enda litt mer. Hvem vet hva det vil generere, kanskje større ting enn jeg tør å håpe på.

Hvorfor engasjerer ikke flere seg.. Er ikke det en bedre overskrift enn «Hvorfor engasjerer Komikerfrue seg?».

Hilsen Marna

PS Hverken Afrika eller Asia er et land.