Etter å ha sett «Live redder verden» så har jeg blitt helt hekta på kildesortering. Jeg skyller plast, bretter melkekartonger, hele pakka. Jeg er oppvokst på gård og der går ikke engang eggeskallene til spille for det er jo snacks for hønene. Jeg blir alltid farget av livet der etter at jeg har vært på besøk, å som jeg hadde elsket å hatt et par høner i hagen.. -Men det er ikke akkurat et tema engang her vi bor i byen. Eller? Altså, man må jo utnytte de mulighetene som fins.. Høner-Måker.. (holder to håndflater opp og veier de mot hverandre).
-Så jeg har matet måkene på verandaen en stund. Kjempegøy! Nå kommer sikkert naboene til å klikke om de leser dette her for måkene har etterhvert lært seg mønsteret på når de får brødskiver og de sirkler som gribber ved fôringstid. Et av målene mine er å temme måkene såpass at jeg kan nærme meg nok til å ta en skikkelig selfie.
Jeg var så nære. SÅ nære. Jeg rygget meg mot gribben og kjente pulsen steg, har jeg endelig klart det? Men målet om en måkeselfie tok en brå slutt da jeg kjente at jeg tråkka i kattebæsj.
Det er nemlig ikke bare måkene som driter når de får fôr, katten har også blitt fra seg av begeistring og seriøst unødig markert seg.