Ørjan vekket meg i natt og sa: Trump vant.

Det gikk kaldt ned gjennom ryggen min. I morgentimene ble jeg liggende og gruble. Er det virkelig mulig for èn mann å hjernevaske over halvparten av en nasjon? Har USA virkelig blitt så ille at de snur seg mot denne narcissisten som de håper skal redde dem? De gambler, det er ihvertfall sikkert.

Flere ganger har det slått meg at kanskje han bare driver skuespill? At det meste bare er taktikk for å vinne, og SIDEN har han en plan på hvordan han VIRKELIG skal gjøre America great again? Jeg tror faktisk ikke det. Han hadde antagelig kunnet vinne med mye mildere fremtoning og løfter om konkrete tiltak. I stedet har han satt igang lynsjestemning mot Hillary Clinton, dette er BARE skremmende! Jeg er pissredd for hva dette er slutten på, og starten på. Denne mannen er farlig, for han har de samme kvalitetene som visse andre menn fra historiebøkene som evner å få med seg et folk og ender opp med å gjøre grusomme ting.

Jeg følger spent, spent med.

Jeg er syk i dag. Eller, jeg var verre i går og da beordret Ørjan meg i seng klokka 19:15 og da kusine Ana kom litt etterpå for å få stelt brynene sine som vi egentlig hadde avtalt så fikk hun heller selvbruning i ansiktet av Ørjan for han ville ikke vekke meg og syns ikke hun skulle gå tomhendt hjem. Haha, de er søte da.

Men joda, jeg har alle symtomene på stressyken, eller Luxussmellen som jeg foretrekker å kaller det, for det er så selvforskyldt som det er mulig. Jeg som ellers ler hånlig av andre som skriver om at de er utbrente og sier; –Utbrent? Du har ikke ei bikkje å ta vare på en gang! Prøv å gå to dager i mine sko!

Men det er faktisk ikke unger og hverdagsliv som brenner meg ut, det er det at jeg ikke har struktur. Jeg eier ingen plan for dagen og går og tror at det å være fleksibel er et pluss. Det er det ikke, det er faktisk et lite helvete i lengden.

For to år siden sluttet jeg å jobbe med negler for å kunne gjøre mer blogg og administrative oppgaver men nå holder det. Jeg har allerede outsourcet det meste administrativt likevel til noen fantastiske medarbeidere i nettbutikken, det jeg mangler er oversikt, forutsigbarhet, rutiner. Ingenting er bedre enn å vite hva en skal.

 

 

Så i natt har jeg fått 12 timers søvn, vært våken litt og tatt noen valg (utrolig hvor klart det kommer opp noen ganger) og i dag er jeg sykemeldt og har avlyst alle møter.

Neglesalongen min står tom akkurat nå og jeg har bestemt meg for å ikke ha andre negledesignere der før vi har kjøpt oss hus. Salongen blir nå mitt kontor, min Shecave, og jeg skal ha alt jobbrelatert der og ikke hjemme. Jeg har også bestemt meg for å jobbe litt med negler igjen. Negledesign er noe jeg kan i blinde, det er min yoga, mitt yrke. Jeg elsker det og gleder meg til å hilse på noen av mine gamle kunder igjen.

 

Jeg drømte i natt at jeg var med i et terrengløp og stadig sporet jeg av. Jeg havnet på de rareste stiene men fant veien likevel, og oppdaget underveis at jeg er mye flinkere til å klatre i terreng enn å løpe distanse. Så avsporinger i livet trenger ikke være en negativ ting, man kan faktisk lære mye av det, som å finne sin egen indre styrke.