Inn: Ørjan drar Marna ivrig inn på en solbrillebutikk for å vise et par solbriller han har sett på. Marna mutt og sur for nye solbriller er ikke akkurat noe han trenger og ikke akkurat det hun har lyst å bruke tiden på.

Ut: Ørjan mutt og sur for solbrillene viste seg å ikke være så kule likevel og han har brukt masse tid på ingenting. Marna superglad med et par flunkende nye solbriller hun absolutt ikke visste at hun trengte.

Inn: Ørjan drar Marna ivrig inn på en solbrillebutikk for å vise et par solbriller han har sett på. Marna mutt og sur for nye solbriller er ikke akkurat noe han trenger og ikke akkurat det hun har lyst å bruke tiden på.

Ut: Ørjan mutt og sur for solbrillene viste seg å ikke være så kule likevel og han har brukt masse tid på ingenting. Marna superglad med et par flunkende nye solbriller hun absolutt ikke visste at hun trengte.

Digg start på dagen i dag med bråvåkning av en Dexter som hadde tatt av seg bleien tisset over hele meg, da var liksom dagen i gang, klokka halv seks..

Til frokost ble jeg usikker på hva jeg burde spise, det er jo løp i dag og jeg orker ikke en reprise av rømmegrøt-før bootcamp som sist, kanskje jeg har litt nerver? Jeg er helt teit i hodet nå, hva skal jeg spise, ikke spise, hvor lenge før løpet.. Altså, jeg skal springe ti kilometer, det tar meg omtrent 1 time 15 min, det er ikke sånn at jeg risikerer å måtte bryte halvveis fordi jeg holdt på å sulte ihjel.

Men når jeg er nervøs så er det det som skjer, jeg går i krisemodus og nr 1 på overlevelseslisten er å skaffe nok mat. Jeg blir livredd for å måtte gå sulten og jeg mister all følelse av metthet. Eneste signalet kroppen gir er «trykk innpå mer», og enhver mistanke om sult gjør at jeg syns synd på meg selv.

Jeg må nesten styre dette i dag for å løpe på full mage er ikke særlig digg, men ikke å løpe på helt tom mage heller. Kanskje jeg skal gå inn på snappen til Treningsfrue og se hva hun spiser til frokost? Men hun er sikkert ikke oppe enda..

Fy søren jeg er glad jeg droppet Fårikålrester til kveldsmat i går kveld.

Nei, nå skal jeg tenke på noe annet, det ble knekkebrød til frokost. Dexter lo så godt da vi tok dette bildet med dataen for håret mitt kilte han på låret.

Digg start på dagen i dag med bråvåkning av en Dexter som hadde tatt av seg bleien tisset over hele meg, da var liksom dagen i gang, klokka halv seks..

Til frokost ble jeg usikker på hva jeg burde spise, det er jo løp i dag og jeg orker ikke en reprise av rømmegrøt-før bootcamp som sist, kanskje jeg har litt nerver? Jeg er helt teit i hodet nå, hva skal jeg spise, ikke spise, hvor lenge før løpet.. Altså, jeg skal springe ti kilometer, det tar meg omtrent 1 time 15 min, det er ikke sånn at jeg risikerer å måtte bryte halvveis fordi jeg holdt på å sulte ihjel.

Men når jeg er nervøs så er det det som skjer, jeg går i krisemodus og nr 1 på overlevelseslisten er å skaffe nok mat. Jeg blir livredd for å måtte gå sulten og jeg mister all følelse av metthet. Eneste signalet kroppen gir er «trykk innpå mer», og enhver mistanke om sult gjør at jeg syns synd på meg selv.

Jeg må nesten styre dette i dag for å løpe på full mage er ikke særlig digg, men ikke å løpe på helt tom mage heller. Kanskje jeg skal gå inn på snappen til Treningsfrue og se hva hun spiser til frokost? Men hun er sikkert ikke oppe enda..

Fy søren jeg er glad jeg droppet Fårikålrester til kveldsmat i går kveld.

Nei, nå skal jeg tenke på noe annet, det ble knekkebrød til frokost. Dexter lo så godt da vi tok dette bildet med dataen for håret mitt kilte han på låret.