Herregud for en thrill! Vi var på vår aller første husvisning i går, jeg oppførte meg som om vi allerede hadde kjøpt huset fra vi kom inn døra og bare gikk og irriterte meg over alle de andre fremmede som gikk og tråkka rundt der og løftet på gulvtepper. Kvinner handler med følelser, jeg er en sånn og jeg er ekstremt dårlig på å håndtere spenning så jeg hadde kjøpt huset bare for å bli ferdig med det. Heldigvis er det ikke så enkelt, og vi skjønte etterhvert at dette ikke var det riktige huset for oss, ELLER så gikk vi bare på limpinnen til de andre potensielle hudkjøperene som gikk høylytt rundt på skremmerunde og banket på rør og sa ting som; Nei huff, her må ALT byttes ut..! 

Lærerikt var det uansett, nå er vi over den mentale kneika og vet litt mer om hva vi ønsker oss. Jeg gruer meg skikkelig til den dagen vi faktisk legger inn et bud på noe vi VIL ha, men taper budrunden. Jeg har hørt at det er skikkelig smertefullt.

Jeg har hatt det så utrolig gøy denne helgen, jeg har vært ute hver kveld og menget meg med venninner, gått på motevisninger, vi ramla innom et raveparty (haha vi var der i tre minutter), vi har vært ute og spist og på lørdagen var jeg på hjemmekveld med venninner rett nedi gata der jeg bor. Mange spurte på snap hva kaffespådama heter, og hun er å finne på spaaportal.no Hun er veldig treffsikker, hun sa for eksempel at vi bare skulle ta ETT glass den kvelden.

Jeg har tenkt så mye på dette med kreft og sånn etter at jeg opererte vekk celleforandringene i sommer og ikke helt funnet roen etter det der. Jeg har ikke fått noen svar fra prøvene etter operasjonen og vet jo ikke om den var vellykket.  Nå har jeg faktisk hatt kreft èn gang før, og nå fjernet et forstadie til potensiell kreft så hva blir det neste? For alle gode ting er tre, ikke sant?

Jeg har tenkt mye på hva som vil skje dersom jeg blir syk igjen og ungene og livet og har plaget meg selv og har kommet til to konklusjoner; -dersom jeg skulle være i fare for å få mer kreft så fjerner jeg ALT som kreft setter seg i. Pupper, livmor, vekk med det. Hva skal jeg med de? Jeg trenger å leve med barna mine mer enn jeg trenger kroppsdeler. Den andre konklusjonen var å ta en tur til legen før jeg plaget meg selv ihjel.

Så jeg gikk til legen i dag for å høre om jeg kunne få en time til mammografi. Jeg kvidde meg skikkelig faktisk, for jeg var helt sikker på at nå har jeg satt igang hjulet og nå kommer det til å bli oppdaget at jeg skal dø.

Lang historie kort, å gå til doktoren var veldig lurt. Operasjonen i sommer ser ut til å ha gått fint og jeg vil få beskjed om prøvene sier noe annet. Mammografi er noe man venter med til man er 50 år, med mindre man kjenner en klump i brystet, i armhulen eller brystvortene forandrer seg. Det er best og ganske lurt å kjenne etter innimellom i dusjen, når huden er våt og har såpe på.

-Så da er jeg frisk da? jeg kjente skuldrene synke litt ned.

-Ja, enn så lenge.. (Legen min har humor)