God Sommer Norge

- Media
7 Comments

Det er ganske lenge siden jeg måtte sette på vekkerklokke for å ikke sove for lenge om morgenen, og likevel våkner uthvilt og føler meg levende og ikke trenger 2867 kopper kaffe før jeg kan snakkes til. Vi satt til og med oppe til klokka to i natt og så på Suits!

Jepp, the kids er bortreist! Eller Dexter da, men det føltes urettferdig å bare skylde på han for at jeg ellers er trøtt, selv om det jo er det so  er sant haha. Stakkar, han kan ikke noe for at han er 1,8 år gammel.

Vi kunne faktisk tatt en kveld på byen i går etter at vi var på God Sommer Norge, men det var mye diggere å bare gå hjem, le oss skakk av opptaket der jeg prøver å si tre ting på en gang og ikke får frem noe logisk i det hele tatt, og så ble det Suis resten av kvelden.

Jeg beundrer Ørjan for at han i det hele tatt TØR å ta bilde av meg når jeg VIL se fin ut. Jeg blir så forbanna når jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av armer og bein og det hollywood red carpet bildet IKKE skjer..

 

 

Takk for mange bilder på Snapchat! Kjolen er fra Hale Bob, de har et godt utvalg av det på Miinto, denne kjolen kommer i høst og er lånt fra agenturet 🙂

 

Hver dråpe teller

- Hver dag er en fest
26 Comments

Jeg har gått litt inn i meg selv, for da jeg blogget om bursdagen vi feiret i Frognerparken så hadde jeg så mye jeg ville fortelle at jeg overså det som faktisk gjorde størst inntrykk på meg den dagen. Så når jeg skulle legge ut skrytebilde av kaka på Instagram så la jeg ved den lille historien og den fikk jeg så veldig med tilbakemeldinger på og det har virkelig fått meg til å tenke.

Det som skjedde var at på vei ut av Frognerparken så gikk jeg med kaketinen i hånden og da kom det en utenlandsk uteligger og spurte om han vær så snill kunne få et kakestykke til søsteren sin. Jeg hadde allerede sett de, en gruppe som satt nede ved elven for selv. Tanken om å gi de matrestene våre hadde faktisk streifet meg men jeg lot det passere. Hvorfor? Fordi jeg tenkte på meg selv. Hva skulle jeg ha gjort om jeg gikk ned til de, spurte om de ville ha kakerester, og de ble fornærmet? Kanskje de ikke vil bli synst synd på? Det hadde blitt skikkelig flaut for MEG ikke sant?

Jeg ble så glad da gutten kom til meg og spurte. Jeg ble også paff, og litt knotete. Ja såklart skal du få, svarte jeg, ta hele kaken du. Han stod der med en papptallerken han allerede hadde brukt. Jeg skjøv kaken over på tallerkenen hans. Han strålte mens han tok kniven min og skar kaken opp i mange små stykker og jeg gav han en bunke servietter. Han bukket og takket og løp tilbake mens han ropte Mommy! Mommy!

Jeg skammer meg når jeg ser hvor redd jeg har blitt for å bry meg. Jeg tenker vel at jeg ikke har tid til det og jeg har det jo alltid så travelt. Men sannheten er at jeg har det mye bedre når jeg føler at jeg gjør en forskjell, og da snakker jeg om større forskjeller enn når jeg får ungene til å gi en mynt til en uteligger fordi jeg vil lære de å være gode samaritaner. Mer enn å gi penger til tv-aksjonen og å bestille julekort via Unicefs nettsider og kjøpe en fiktiv geit i julegave til tante Laila.

Jeg vil gjerne gjøre en forskjell, jeg vil bidra mer enn jeg gjør i dag, men når jeg ser meg rundt så vet jeg ikke i hvilken ende jeg skal begynne. Kanskje du kan hjelpe meg? Hva gjør du? Hva skulle du ønske du kunne gjøre? Hva brenner du for? Gi meg din inspirasjon, stort og smått, alt er velkomment ♡

 

Same same but different

- Rare greier
2 Comments

På vei ut døra slang jeg på noe bodysplash fra VS som lukter så godt men så var det noe med lukten som ikke var helt riktig..

Og så ble huden så stiv på brystet, hva..?

Da så jeg hva som var feil, jeg hadde brukt hårspray!

 

Konkurranse: Vinn en hel kasse med Imsdal Iste!

- Konkurranse
912 Comments

Jeg får ikke lov til å trene denne uka pga operasjonen, men jeg beveger meg mye likevel og er mye ute på tur. Er det ikke typisk, når jeg ikke kan trene så får jeg lyst. Oh the irony.. Jeg har nok bare godt av å roe ned litt da, få med meg litt av det som skjer rundt meg og ikke bare rase fra punkt til punkt.

Jeg liker å spise god mat så jeg er nøye med å ikke drikke kalorier, altså med visse unntak såklart. Men stort sett så drikker jeg helst vann og dersom jeg skal kose meg så vil jeg helst ha noe uten tilsatt sukker og for guds skyld uten kunstig søtning. Juk.
Imsdal Iste er derfor midt i blinken for meg og så ble jeg så glad når jeg så ei jeg trener sammen med som la ut bilde på snapchat med en tegnet ring rundt innholdsfortegnelsen på isteflaska og teksten: Innafor. Hurra! Favoritten min er Grønn te.

Imsdal Iste ble lansert i år og har ikke tilsatt sukker og ingen kunstig søtning og har derfor et mye lavere kaloriinnhold enn andre isteer. Likevel smaker det kjempegodt, forfriskende som det så fint heter og så slukker det faktisk tørsten.

 

Konkurranse!

Har du lyst å vinne en hel kasse med Imsdal Iste?

Skriv hvilken smak du vil vinne i kommentarfeltet her på bloggen for å bli med i trekningen, smakene man kan velge mellom er;

  • Imsdal iste -Grønn te sitrus
  • Imsdal iste -Fersken
  • Imsdal iste -Sitron

Lykke til!

Feriegaver

- Rare greier
1 Comment

Jeg sa jeg ikke trengte noen gave fra ferien til Ørjan i Spania men han klarte som vanlig ikke å komme tomhendt hjem. Til meg hadde han kjøpt de kuleste knallgule blinkeskoene, i (hold deg fast) RIKTIG STØRRELSE! Og jeg som alltid noterer ting har også fått en gul kaffekopp, med tavle på, slik at jeg kan skrive ned ting jeg kommer på uten å måtte sette fra meg kaffekoppen.

Mannen kjenner kona si!

@ Nyhetskanalen

- Media
3 Comments

Adlinks

Jeg ble invitert til Tv2 Nyhetskanalen i dag for å snakke om det jeg skrev om å kysse egne barn på munnen. Innslaget kommer til å gå flere ganger i dag, det ble hyggelig og fint, ikke noe drama desverre haha.

Jeg følte meg fin i dag, ble plystra på og greier  🙂 Playsuiten min er fra Camilla Stenberg som er en venninne av meg, den er så utrolig comfy og fin  ☆

Playsuit fra Camillastenberg.no / Veske Star Mela /Sko Amust (utsolgt på drommerverden.no)

Her er et par flere bilder av playsuiten, det er shorts under skjørtet. Alt man trenger er å spraye beina brune som faen og så er man good to go 🙂

Oh the irony

- Rare greier
3 Comments

Jeg elsker når ting bare baller på seg, en enkel picnic med Kristine & co i Frognerparken og jeg skulle bare bake bursdagskake til Trym som jeg er fadder til, men så ballet det på seg. Det ble vafler, en salat og så kom Ørjan drassende med grill og pølser også. Så ballet det på seg med gjester, Bettina kom med flokken sin og dermed ble det jo party.

Siden alle spiller Pokèmon så plasserte vi oss rett bak monolitten, Oslos største Pokemonknutepunkt.

Deilig kaos. Etter pølser dro mange på «jakt» og sa ryddet vi opp litt og lagde til bursdag for Trym med Pokemonkake (såklart), vimpler, bursdagsservietter, skal ikke så mye til for at det blir koselig.

Vi lo godt når disse to løp rundt med pokemonmusikk og ropte høyt hvor de fant pokemons. Haha jeg lurer på hvor lenge denne trenden vil vare, hele pokemonspillet må være den største ironien på lenge, komplett idiotispilling unnskyldt av fysisk aktivitet. Jeg ytnytter kilometerene enn så lenge og den tiden jeg får alene med Thedoor for eksempel. -Han får IKKE gå ut alene for å jakte for han går med nesa ned i iPaden (min) og ser seg ikke for i det hele tatt. Så i praksis så går vi tur, kilometer for kilometer mens jeg småkjefter på han konstant for å få han til å løfte på hodet. Jeg gir spillet et par uker, maks. Da må vel de fleste være helt utslitt og dette blir en sommer mange vil huske med et skeivt smil.

Birthdayboy Trym fikk pokemongathering i bursdagsgave.. Det var ikke sånn heeeelt tiden altså, bare nesten. Dexter hører forresten på musikk, han har fremdeles dilla på Adele «Hello» og har nå begynt å få mer avansert lyd på tonene sine, det er veldig artig å høre på hvordan han studerer toner og kopierer de.

Marna og alle barna. Kjolen er fra Hale Bob.

Bettina aka A4mamma <3

En som liker alt som smaker godt og helst mye.

 

 

Nyoperert

- Blogg
25 Comments

Jeg har tatt det litt med ro de siste dagene, sykehuset ringte og spurte om jeg kunne komme inn tidligere for å opereres for celleforandlinger så jeg måtte kaste meg litt rundt for å få det til. Men heller det enn å grue meg til slutten av august.

Ørjan var fremdeles i Spania så Kristine troppet opp som mental støtte. Når jeg er nervøs vil jeg helst være i fred og ikke prate men det var jo ingen problem når sykehuset var fullt av pokestops og vi er like mye geeks begge to. En halvtime med venting gikk som smurt men klumpen i magen var der likevel, og hjertet mitt hoppet da navnet mitt ble ropt opp.

Jeg har jo hørt så mye forskjellig om inngrepet så jeg snakket med legen om at jeg var nervøs. Hun sa at frykten faktisk er mer traumatisk enn selve inngrepet og det var akkurat sånn det ble. Jeg lærte et triks av gynekologen min, å hoste når en skal ta sprøyte eller lignende, og det funker kjempebra. Jeg fikk hoste massevis og kjente ikke et eneste stikk, det var selve adrenalinet i bedøvelsen som var ubehagelig, jeg fikk følelsen av å besvime og da ble jeg redd og måtte gråte en skvett. Jeg visste jo at det kom til å skje og at det ville gå over om et par minutter men det ble bare så overveldende og jeg hadde sikkert vært spent veldig lenge.  Så da jeg ble spurt om det gikk bra svarte jeg: -snart.

Mens jeg ble operert rakk jeg jo å tenke litt over saker og ting, så jeg måtte jo spørre om dette kanskje ville gi meg en bittelitt kortere fødsel neste gang..? Det kunne de desverre ikke love så da lover jeg heller ikke å bli gravid en gang til.

Da jeg gjenkjente lukten fra da jeg så Ilderen min ble kastrert og testiklene ble brent av skjønte jeg at vi var ferdige og livmorhalsen var offisielt amputert. Jeg kunne senke skuldrene og Kristine stod klar og ventet på meg og vi feiret med en «omvei» ut sykehuset for å passere noen flere pokestops.

Jeg måtte ta det med ro resten av dagen så jeg tok meg helt fri sammen med Kristine, som vartet meg opp etter beste evne. Vi gjorde det veldig enkelt da, mat levert på døra fra Foodora, og fra verandaen har vi chillsone og der når vi pokestoppet utenfor huset så vi trengte jo ikke gå noen steder!

Ja dette gikk greit, men celleforandringer er ikke til å spøke med. Det kan utvikle seg til kreft så jeg oppfordrer alle mine fine kvinnelige lesere til å sjekke seg dersom det er en stund siden.

 

 

 

 


Raske nettsider og design fra Webexpressen.no