Jeg tenkte på dette bildet når jeg våknet i går, at jeg ville prøve å se om jeg kunne finne det igjen og da jeg åpnet Facebook så var det faktisk det første jeg så i minner, som popper opp.. For et minne. Det er tatt 22 juli for fem år siden. Theodor pusler alle puslespillene sine foran tven, slik at vi kan leke med han og samtidig følge med på nyhetene.

Det er to hendelser i livet mitt der jeg husker akkurat hvor jeg var da det skjedde. Det ene er 9/11 og så er det 22 juli. På 9/11 stod jeg hjemme på kjøkkenet til mamma og så flykjæsjet på den lille tven. Jeg hadde aldri før sett noe lignende og det gjorde sterkt inntrykk på meg, som da var 20 år.

22 juli gav meg flashback til 9/11, i de timene da vi ikke visste hva som hadde skjedd. Vi var virkelig redde for at det var et terrorangrep. Jeg hørte ikke smellet, da var jeg på trikken på vei Dolly Dimples på Majorstua der vi skulle møtes alle sammen og spise pizza og først da vi satt samlet og hadde bestilt så skjønte vi at noe hadde skjedd. Vi så ting folk hadde skrevet i panikk på facebook og flere av gjestene på restauranten begynte å snakke sammen.
Vi kunne ikke gjøre annet enn å konkludere med at uansett hva dette er, så sitter vi nå rett over et av de største knutepunktene i t-banenettet i Oslo og her vil vi ikke bli sittende. Jeg kjempet mot panikken, men rolig bad vi om å få pizzaen pakket som takeaway og tok den og barna med oss hjem. Herregud så engstelig jeg var på veien. For min del kunne dette ha vært begynnelsen på krig for alt jeg visste, men vi måtte være rolige for ungene.

Så begynte bitene å falle på plass, samtidig som alle puslespillene til Theodor ble puslet på gulvet foran tven den ettermiddagen og kvelden. Jeg husker flere av intervjuene som var på tv, dødstallene som svinget og Ørjan ble sittene oppe hele natten for å følge med.
Neste morgen våknet jeg veldig tidlig, til sjokktallet på antall omkomne. Jeg kunne ikke tro det. Jeg fattet ikke at det var sant. Vi gråt. Vi var i sjokk.

Jeg gikk til jobben den morgenen, jeg måtte ha luft. På veien møtte jeg en kollega, vi gav hverandre en klem og så gikk vi sammen til jobben i taushet.

●

-En ting til jeg husker godt som jeg har lyst å fortelle er en historie jeg hørte fra en pårørende i tiden som fulgte. Hun hadde stått ved rosehavet, alene. Hun visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg og var på vei til å bare gå derifra. Da kjente hun en arm på skulderen. Det var en fremmed som sa; jeg tror du trenger en klem. Hun sa det var en helt utrolig at noen så henne og turte å ta det skrittet å ta den kontakten. Lenge hadde de blitt stående og gråte, i armene på en fremmed. Det var fint å høre, og inspirerende.

♥︎

Mine tanker var hos de pårørende i går, og alle de som bidro til å hjelpe. Flere risikerte eget liv for å hjelpe ungdommene på Utøya.

Vi skal aldri glemme.

♥︎

 

 

Jeg er ikke lett å lure. Telefonsvindlere legger på med halen mellom beina når de blir verbalt hudflettet av meg for jeg lukter svin på lang vei. Jeg er stolt av min velutviklete skepsis, selv om den desverre går utover uskyldige nå og da for den har reddet meg mange ganger. I går gikk det fryktelig galt, tross alle mine heads up:

Tegn på svindel:

• Banken vil ALDRI be deg bekrefte noe via mail
• Sjekk URL, en gang gikk jeg nesten på før jeg så at URL hadde èn bokstav feil (hold musepekeren over, uten å klikke, for å se adressen).
• «Jeg ser at du står registrert på 1881 og gule sider og xxx, vil du fortsette å betale på det?» -Legg på! Sier du «ja», eller «Ja, jeg vet ikke, hva..» så blir det tatt opp og du får en faktura i posten på flere tusen kroner. Slike fakturaer kan BESTRIDES, så om du er uheldig og går på så for all del ikke betal, spør noen du kjenner og få hjelp, for all del ikke gi deg. -Spør meg, om ikke annet, det er ikke flaut å stå opp for seg selv!
• Nei, du har ikke vunnet tretti millioner pund.

 

Men selv om jeg kjenner igjen lusa på gangen så ble jeg faktisk rundlurt i går da denne linken dukket opp på Facebookfeeden min:

Jeg så ikke at det var et sponset innlegg, jeg ble blendet av Sunnmørsgener som alltid vil spare penger og så så det jo så skikkelig ut..?

Jeg syns artikkelen var litt rart skrevet, men jeg overkjørte meg selv og avvfeide alle hint jeg gav meg selv. Underbevisstheten min stakk meg både her og der, jeg la til og med merke til at jeg ikke leste betingelsene, jeg scrollet heller ikke lenger ned på siden for å se hva som stod i bånn, jeg stusset ikke en gang over Facebook kommentarene som så helt opplagt var lagd i et Word dokument. Jeg ble så blendet over å kunne TJENE 199 teite kroner at jeg som en AMØBE reiste meg opp fra sofaen, hentet bankkortet mitt, la inn navn, nummer, betalingsinformasjon, og sa «vær-så-god-bare-forsyyyyn-dere», som verdens største idiot.

Og de heldige vinnerene av Marnas kortnummer var: DREAMDATING.EU! Altså, hadde jeg enda vært singel så hadde jeg kanskje kunne fått noe igjen for pengene mine.

I det øyeblikket jeg skjønte det var det som å se bankkortet mitt forsvinne i et svart hull i horisonten, og hva som avslørte det?

Herregud dette er flaut, for dette burde jeg ha sett:

Først ved redirecting la jeg merke til at URL var aftenposten.site (sist jeg sjekket het det Aftenposten.no) og da jeg gikk tilbakeartikkelen så nå ut som en VG artikkel. Eh, hallo, burde ikke bjellene mine ha ringt EKSTREMT HØYT?

Det hadde faktisk vært nok å scrolle bare litt lenger ned på siden, der stod det bokstavelig talt: HEISANN! DETTE ER SVINDEL, DERSOM DU GJØR SOM VI SIER SÅ ER DU FAKTISK GANSKE FJERN OG VI TJENER MASSE PENGER PÅ DEG.

Så, hva gjør jeg? -Det jeg ikke skal gjøre er å legge lokk på det, det er nemlig ikke greit at noen skal lyve og stjele! Det er så mange som føler seg dumme og heller betaler fordi de syns det er flaut at de lot seg lure og kanskje ikke skjønner hva de skal gjøre. Ja, det kan være slitsomt å finne ut detaljer, men det er SÅ tilfredsstillende når en faktisk klarer å få tilbake pengene sine eller hindre at det skjer. Det er faktisk straffbart det som har skjedd, det skal ikke skyves under teppet!

⭐︎Link til Forbrukerombudets tips til å unngå svindel⭐︎

Jeg har screenshottet og saumfart alt jeg kunne og det står her (på bildet over) at det en betaler for er et 3 dagers prøvemedlemsskap for 1 Euro og at det deretter vil koste 79 Euro pr 30 dager.

Vilkårene (som jeg sjekket etterpå..) sier at jeg kan angre først etter 48 timer, så i morgen tidlig begynner moroa. Da skal jeg klare å angre prøvemedlemsskapet mitt før de VÅGER å trekke 779 kroner fra kontoen min. Om det ikke går så skal jeg sette meg på første fly til 170 Praed Street, London og banke skikkelig hardt på døra. Dreamdate.eu har kødda med feil amøbe!

UPDATE:

Hele siden er fake, all mail kommer i retur og dream-dating.eu som datingside eksisterer ikke. Nå er bankkortet mitt sperret, nytt på vei i posten og jeg er èn krone fattigere.