Dagen har vært lang, mannen er kanskje bortreist og noe skjærer seg hjemme med barna, glemte fotballtreninger, tørketrommelen, snørr, lekser, tidsklemma, du er sliten og lei og har mest lyst til å gråte og du ringer mannen din og forteller ståa. Svaret du får er et ekstremt lite motiverende: «Ja jeg hører deg, men det er ikke noe jeg får gjort med det nå..»
IDIOT.
Jeg VET at det ikke er noe DU får gjort med det nå. Det er ikke derfor jeg ringer deg. Det er ikke sånn at jeg tror du er en shining knight på en hvit hest som skal komme og redde verden for meg. Jeg klarer meg helt fint, jeg trenger bare å tømme meg for frustrasjon, så bare lytt. Bare hør på ALT jeg har å si. Om jeg trenger et råd eller hjelp så får du faktisk et spørsmål om det. Jeg er kvinne, jeg trenger å snakke. Du er mann og tenker automatisk: «Hvordan kan jeg løse dette?» Jeg trenger ikke alltid din hjelp. Den beste måten du kan hjelpe meg på er bare å høre etter, og for all del la meg snakke ferdig uten at jeg føler at du blir utålmodig eller lei. Bare lytt, lytt så lenge at det er jeg som slutter å snakke og ikke du som avbryter med at du må legge på.
Bare lytt.