Klokka var 11:30, jeg satt og jobbet og kjente lunchsulten melde seg. I det jeg reiste meg for å gå på kjøkkenet så kom Ørjan hjem fra et ærend. Med seg hadde han to papirposer.
Jeg tenkte: Bagels.
Jeg tok feil.
-Om det er sukker så vil jeg ikke ha, sa jeg.
-Neivel, da tviler jeg på at du engang vil se.
-Jo, få se sa jeg, mens jeg mentalt slo meg selv i hodet.. Et rykende ferskt skolebrød og en kanelsnurr med sukkerstrø kom skinnende ut av posen. Nesa mi slo knute.
Han skjærer bollene i to og lar en halvdel av hver sort ligge igjen på fjøla.
-Der ligger der, om du vil ha, sier han og går med tallerkenen sin mot stua.
Jeg slang bollene på en tallerken og diltet etter han med skylapper for øynene og gaffateip over frontallappen.
-Du er sånn psyko feeder du, erter jeg, men mente det også bittelitt. Egentlig var jeg bare ute etter en syndebukk for min egen fraværende sunne fornuft. Altså, vi har tross alt feiret bursdag og spist kake hele helgen.
-Marna, du aner ikke hvor stor jeg hadde fått deg om jeg hadde villet, er det noen som er lett å få i mat så er det du.
-Fnys, jeg skjønner ikke hva du prater om.