Herregud, tenk at jeg gikk på scenen tre ganger på Teaterfabrikken i går og fortalte vitser. Da Ørjan spurte meg om jeg ville gjøre dette, eller fortalte meg at jeg skulle gjøre dette heter det vel, så traff han meg på riktig humør for jeg tenkte da at: Jaaa, det har jeg sikkert godt av. Den utfordringen tar jeg.
Det angret jeg bittert på i går da nervene meldte sin ankomst for det gjorde fysisk vondt i kroppen. Jeg ble grepet av følelsen av meningsløshet, jeg ble trøtt og kvalm men samtidig så var det litt godt å kjenne at kroppen reagerte også og at den mannet seg opp til å ta utfordringen.
I tøfler gikk jeg på scenen og fortalte de tørreste vitsene jeg kunne finne og jeg syns helt ærlig synd på publikum som måtte høre på de, men så skjønte jeg at jo verre jeg hadde det jo gøyere hadde de det så da tror jeg det ble en litt spesiell opplevelse for alle parter likevel.
Her kom jeg av scenen i ellevill lykkerus etter å ha overlevd et av showene, snapchaten er stappfull med opptak (komikerfrue) og resten av natta for den saks skyld, for det ble en laaaang natt.
Flere venninner kom for å la seg underholde av meg som pintes, Kristine er scenevandt selv så hun koste seg nok ekstra mye men jeg syns uansett det var godt å få en klem. Backstage fikk vi også besøk av Jhonatan Kalsnes, aka Kjendistegneren, som hadde med tegning av meg!
Det ble nesten litt for mye for meg alt dette her så i pausen før siste show sovnet jeg på sofaen backstage. Det var helt merkelig, kroppen sa bare natta, jeg har liksom ikke til vane å legge meg ned for å sove blandt folk. Og gutta lot meg bare ligge litt før de vekket meg med en kopp kaffe (med husmormelk i) ti minutter før showstart.
Tusen takk til Henrik, Andre og Ørjan som turte å la meg prøve meg, som hjalp meg gjennom dette og holdt motet mitt oppe. Dere er awesome! Sjekk forresten ut Andre sin side Bilder i kampen mot særskrivinsfeil , den er fulgt av ufattelig mange mennesker og er full av morsomme bilder, min favoritt er jule nissen..
