Jeg tror jeg får fnatt det er midt på natt.. Trøtt og sliten og ganske lat. -Allikevel roper magen «mat mat mat» Mitt ego vinner og jeg vil ikke sitte alene… Jeg slår på en vifte, så han kan lukte min vrede.

Sånn her så jeg ut i hele går, som en dass. -Og det var faktisk hakket bedre enn på søndag da jeg gikk i pysjen hele dagen.  Men i dag så var det bygningsarbeidere som borret balansenerven ut av oss så vi hadde ikke noe valg enn å komme oss ut. Her er en liten Instagramsnutt fra @orjanburoe Så da tok jeg tak i meg selv, dusjet og stelte meg og dro med Ørjan rundt på ærender for å fullføre påbegynte prosjekter som fødebag og ting og tang som har hengt over meg lenge nå. (Til deg som ser at jeg har retusjert vekk noe på kinnet og skal til å kommentere det, ikke gjør det, jeg er hormonell og farlig og gidder ikke gjøre det en gang til slik at ingen ser det) (Og det gjelder deg som har tenkt å kommentere det skjoldete speilet også) Nå er magen så diger at det er helt latterlig. Selv gravideklærne mine har blitt trange. Og jeg klarer IKKE å ta på sko selv lenger så det første jeg gjorde var å skaffe meg høstens antagelig eneste skopar som jeg kan tråkke rett oppi og som passer til alt: IKKII Moonboots. Med både sko til mor og sykehusoutfit til den nye lille fra Nøstebarn spiste jeg og Ørjan en real lunch på Sagene Lunchbar, nam nam nam.

Da jeg begynte å skrive dette blogginnlegget i går kveld hadde vi sjekket inn ved et Thon City hotell i Bogstadveien på et rom som kostet meg nesten 2200,- for èn natt og jeg tenkte at da er det nok ganske fint, siden Grand skulle ha 3000 for et familierom (ingen aksepterte en seksåring som likevel sover i midten og vanlig dobbeltrom ble derfor ikke akseptert). Jeg var ved godt mot, og på tross av et generelt trist rom så tenkte jeg at det sikkert bare var hormonene mine som gjorde meg misfornøyd og at jeg måtte ta meg sammen og like det. -Forresten, tusen takk til alle som tilbudte oss hybelen sin, søs som inviterte oss til Sandefjord og Richard som har det kuleste hotellet med svømmebasseng og badeland i Fredrikstad. Men med skolestart kl 08:15 så tenkte jeg at jo nærmere hjemme jo bedre. Men da jeg satt og skrev blogg i går og det stoppet opp allerede ved første bilde, som på ingen måtte ville laste opp med det internettet som hotellet så «generøst» tilbudte (joda, man kunne kjøpe raskere nett), og hverken min 4G eller mitt medbragte Dipper-modem fungerte så ble jeg så sur at jeg bare la fra meg hele dataen. Neglesalongen min ligger tre kvartaler unna og der er det aldri noen problemer med å laste opp bilder med desse verktøyene, og der er det betongvegger altså. Kan et hotell medvitende svekke datasignaler..? For å tjene penger? Jeg vet ikke, men det var det jeg tenkte. Oppi mitt kanskje spydige hode, men jeg klarer bare ikke la være akkurat nå. Dette bildet viser det eneste møbelet på familierommet utenom en barkrakk. Det var bra vi fant oss i å sitte på sengen. Vi hadde ingenting imot å dele balkong med to andre rom, men det hadde vært fint om det gikk and å lukke gardinen da, så ikke naboen kunne stå og se inn dersom han var syk eller pervers. Det skjedde jo ikke, men mamma likte ikke å dusje om morgenen med det i tankene. Da hadde hun forresten varmt vann, det var jo et pluss. Det hadde ikke jeg kl 6:45 når jeg skulle dusje. I resepsjonen hørte jeg at det var pga gravingen utenfor at vannet ikke rakk opp på alle rommene, så det var flere som gikk udusjet til sine møter i dag.  (Annonselenke) Gravidgenser fra Mamalicious HER Jeg minner om at desse bildene ble tatt med en gang vi kom og motet var på topp. Og jeg tror ikke minsten fikk med seg så mye av misnøyen, han trengte jo ikke delta på det. Fint med høy IOS på kameraet, da ble faktisk veggene hvite.  Vi gjorde alt i vår makt for at minstemann skulle syns det var spennende å campe på hotell på en skolekveld, selv om det ikke var noe spennende hotell. Roomservicen bestod av en takeawaymeny fra Peppes, men vi valgte å hente pizza selv på La Såda. Litt snop og godterier gjorde også susen mens vi så pappan på Masterchef. Jaja, jeg lå oppe i timesvis i natt og ønsket at vi heller hadde campet på neglesalongen (Ørjan hadde en tvproduksjon hjemme, det var derfor vi var husløse i natt). Du vet de gangene der hodet bare kverner og du ikke klarer å gjøre noe med det? Jeg skulle gladelig betalt 800 kr ekstra og bodd på Grand som jeg opprinnelig ville (lang historie). Dette var ikke verdt halvparten engang av hva vi betalte (2200,-), det var som et hospits. Vasken var ikke inne på badet engang, men i gangen, ved siden av ekstrasengen. Og skulle jeg på do om natta og ha lys på badet så slo jeg også på hovedlyset både i gangen over ekstrasengen og ved dobbeltsengen. Så istedet for å vekke de andre gikk jeg på do med mobillyset mens jeg bannet inni meg av irritasjon og misnøye.  På flere tidspunkt vurderte jeg seriøst å vekke minsten og ta han med hjem, for huset hjemme var jo fritt for tv-team etter midnatt. Men jeg beit meg i det, han sov jo lykkelig uvitende.  Trøtt og udusjet toppet det seg for meg da jeg under frokosten oppdaget DETTE skiltet: Matpakkesmøring koster 100 kroner ekstra. Nei vet du hva, det gav jeg blanke faen i og smurte matpakken til skolegutten uten å betale ei krone ekstra for det. Vi hadde med egen matboks, om det utgjør noen forskjell. Whatever, jeg trengte NOE som forsvarte at jeg nå gikk hjem, udusjet og trøtt, og med følelsen av å ha blitt ranet. Så, der fikk du hilse på Marna crazybitch. Jeg vet jeg kunne sikkert ringt resepsjonen og klagd på både det ene og det andre, men jeg er faktisk så frynsete i nervene nå og det ble så mye av det ille at jeg hadde bare begynt å grine om jeg hadde åpnet munnen min. og jeg hørte jo andre klage, uten at de kom noen vei med det. Det var ihvertfall deilig å komme HJEM igjen, og jeg har bare hvilt hele dagen. I kveld skal jeg legge meg tidlig og håper på en bedre dag i morgen. Da skal jeg på en liten treat for meg selv.  Takk for oppmerksomheten, sorry for eder og galle i dag.