Kveldstur med mannen min og vi stakk innom butikken for å handle middag og ingredienser til smoothie som var planlagt lørdagsgodt. I det han har lagt varene på kassebåndet ser jeg en diger pose smågodt fremst litt sånn «gjemt» foran noen store ting og jeg åpner munnen og rekker å slenge ut en halv setning med kjeft før jeg pinlig oppdager at godteposen tilhører mannen foran oss i køen og ikke var noe Ørjan hadde sneket med i handlekurven.
For en fantastisk måte å avslutte uken på, med nye negler!
Jeg syns det er vanskelig som mor å få barna til å spise nok grønnsaker. Jeg legger alltid grønnsaker på tallerkenen til alle i familien og oppfordrer til å smake, og noen ganger blir det spist, andre ganger ikke, noen smaker er såklart mer populære enn andre. Jeg har aldri likt å kreve av noen å spise noe de ikke har lyst på og jeg tenker ofte på hvordan jeg kan få i både store og små nok sunne ingredienser i en hverdag ofte fylt med halvfabrikater og kjappe løsninger. Jeg skrev for et par år siden et blogginnlegg om enkle hemmeligheter for å få barna til å spise sunn mat og de triksene bruker jeg til stadighet. I dag hadde vi noen barn på besøk som bedyret at de ikke likte grønnsaker. Neivel, sa jeg, og tenkte: -Vi får nå se på det da mens jeg puttet en hel blomkål i en gryte med vann.
Det er til ettertanke at livet går som smurt når en er alene hjemme, ihvertfall uten ektemann.
Å ha stabilt blodsukker er en fordel når en skal hente barn i barnehagen og en kjempegod unnskyldning ovenfor en selv til å kjøpe seg en «sunn» sjokoladebar på butikken på veien dit. Det er bare det at man blir uglesett av de andre små i garderoben og i trappa opp mot avdelingen i den sukkerreduserte barnehagen. Laaaange blikk rettet mot munnen din. Måpende, noen åpner munnen som om de ville si noe..
Dette er hva jeg gjør mesteparten av dagen, og jeg elsker det. Desse neglene skal svinge seg på skoleball på fredag og hvert konsentrerte minutt jeg bruker på pirk får jeg tilbake i takknemlighet.
Jeg er så håpløst forelska i Aksel Lund Svindal og lager laaaange høøøye sukk hver gang han smiler på tv’n. Jeg møtte han en gang, det var på en go-cart kjendis greie for gutta. Han stod ute på baneområdet og henvendte seg til meg som stod innenfor gjerdet ved utstyret og han sa to ting til meg; -Unnskyld, kunne du gitt meg en hjelm i en størrelse større? Og så sa han, etter at jeg hjalp han: -Tusen takk (etterfulgt av smilet). Jeg ante ikke hvem han var engang (dette var før rumpeulykken) men jeg rødmet av denne kjekkasen med det pene smilet og varme utstrålingen. Dette ble fryktelig flaut og ekstremt teit, for timingen kunne neppe vært verre der jeg stod høygravid og vaggende i 8 måned og rødmet. 6 år senere, lar jeg meg fremdeles sjarmere både av Aksel (som jeg kaller han) men heldigvis også av denne rampen av en ektemann jeg har som spretter foran TVn og utbryter; hva skal du med han der da, når du har dette??
Jeg fikk noen fine bilder fra fotografen på premierefesten til Bloggerne. Så du det i går? Jeg var jo på julebord, men jeg var like spent for det. Jeg fikk så utrolig fine meldinger fra venner og kjære, det gjorde veldig godt. Det er jo ikke hver dag man legger hodet sitt på hoggestabben på den måten. Men jeg føler det ble godt mottatt, hva syns du?
