Kvinnedagen handler mye om likestilling, og kvinners oppfatning av likestilling. Men her er litt om hva kvinnedagen er for meg: -Vi kvinner er ofte hverandres fiender. Vi bitcher om hverandre, sladrer og godter oss av den andres kvinnens nederlag. Det er ikke menn som kaller oss horer, det er vi som sier; -Å herregud, se på den hora der da. De vi EGENTLIG sminker oss for er ikke menn, men kvinnene vi møter. Vi vil være bedre, penere og mer attraktive enn de. Vi innbiller oss seriøst at vi blir mer attraktive for menn om midjen er tre cm smalere pga hold-in trusa som gir deg oksygenmangel og den nye highlighteren med optisk effekt som gjør rynkene rundt øynene inntil 15% mindre synlige. Mens virkeligheten et at det er menn som har produsert og solgt oss desse produktene og tjener penger på vår smålighet og mindreverdighetskompleks. Menn er mye flinkere enn kvinner til å hylle hverandre. De er ikke redde for å uttrykke misunnelse over naboens nye bil, vise at de er imponert over en kollegas sportslige vaner eller kameratens kamerats grill-skills. Jeg har personlig opptil flere ganger både tenkt og uttrykt meg negativt over andre kvinners suksess. Jeg blir misunnelig og jeg leter derfor etter feil hos henne eller det hun har oppnådd for å føle meg bedre. «Å se på det tjukke lange håret da, lite slitsomt å vaske..!» «Greit å gå med trange bukser når du har sprettrumpe, men hun kunne valgt en g-streng da, ikke akkurat lekkert med fire rumpeballer.» «Jeg tror nok hun måtte gå ned på kne for å komme opp i den stillingen der..» «De er fine de bollene hun legger ut på Facebook, men de puppene har hun kjøpt på Colosseum.» Om likestilling skal handle om å stå likt med menn i samfunnet så må vi kanskje jobbe litt for å være litt mere som menn? Kanskje prøve å la våre komplekser komme i veien for de virkelige verdiene i livet? La oss glede oss over hverandre, og være bevisst på hvilke sure tanker vi kan droppe. La oss tenke litt i dag på hvordan vi kan bli bedre KVINNER, ikke bare bedre mennesker. Gratulerer med dagen.
