Jeg klarte å gå meg på en stress-smell før jul jeg da. Det flaue er at det ikke var juleforberedelser, men mye annet som jobb som tok knekken på hodet. Jeg jobber selvstendig nå og det er veldig spennende, men jeg må hell klart lære meg å holde litt bedre i tøylene for nå ble det for mye og det gav meg tre søvnløse netter. TRE! Altså, det har rabla for mennesker avmindre.

Så jeg tok meg sammen, snakket med familien og fikk endelig en laaaang natts søvn. Lille julaften sov jeg til klokka 10! Det er lenge til meg å være og siden har jeg bare labbet rundt og eksistert som en fornøyd unge, familien sier jeg har vært ugjenkjennelig.

Jeg skulle på polet lille julaften, fikk høre av jungeltelegrafen at det var 200 meter kø ved åpningstider, -så jeg droppet det. Det blir jo jul også uten baileys! Sa jeg. Veldig ulikt meg?? Så viste det seg at senere på ettermiddagen var det nesten ikke mennesker på senteret så da ruslet jeg ned en tur og fikk ordnet det jeg skulle likevel.

Julaften så overlot jeg middagen til Ørjan og svigermor, også veldig ulikt meg som ellers skal ha nazikontroll over NÅR svinemøren egentlig skal legges på dampen. Det eneste jeg bidro med i år var å lage en rask Creme bruleé og dekke bordet. Og så gikk jeg ut i hytta og trente mens jeg så på en serie. -Da trodde familien virkelig jeg hadde mistet det.

Jeg var klar i julekjolen allerede på formiddagen, fryktelig ulikt meg! Og ut av det blå hadde Leah plutselig tatt seg av å kle på brødrene sine finstasen, ikke så ulikt henne men ulikt meg å ikke blande meg. Det gikk uproblematisk strøkent.

Så jeg har hatt den mest laidbacke julaften noensinne, jeg tok ikke bilde ved juletreet engang. Og likevel ble det julemagi.

I dag, første juledag, føler jeg på en måte at julemagien er over for jeg ble vekket av at katten spydde i gangen for han fikk kattegress i julegave. Så da er vi vel tilbake til normalen. Men uthvilt da, yeah!

Jeg følte meg som et barn som skulle på sydentur da jeg helt alene satte meg bak rattet for å levere denne bilen til Sunnmøre. Altså, HVOR lenge siden er det at jeg har hatt noe tid for meg selv?!

Jeg får gjort så mye tankearbeid i hodet når jeg er alene, det er som yoga, jeg elsker det. Så bare si fra om det er flere som trenger å få transportert biler fra Ski til Ørsta/Volda! Haha.

Så nå fikk jeg levert julegaver til familien og sett lille tanteungen min den uka han lærte seg å gå (!) før jeg drar til Ski igjen allerede i morgen og da starter juleferien! 🎄

Jeg var innom sykehuset for å få svar på den siste CT jeg tok før jul, jeg tar nå bilder av lunger og bekken hver 3 måned som en etterkontroll etter kreftbehandlingen.

Bildene hadde ikke blitt tolket enda så jeg må vente litt til på svaret, men jeg fikk tatt en ultralyd og celleprøve og snakket litt med legen om min tilsynelatende omfattende medisinske historie. Jeg glemmer den litt selv men hun hadde jo alt på skjermen.

Det er alltid gøy med leger som er genuint interessert i yrket sitt og fascinert over fagfeltet sitt. Det er beste sorten syns jeg. Da får jeg vite så mye. Men det jeg fikk høre denne gangen ble jeg overrasket over.

I mitt tilfelle så har jeg vært gjennom flere koniseringer (fjerning av vev med celleforandringer på livmorhals) og etterpå blir det tatt celleprøve for å sjekke at alt ble fjernet.

Celleprøven som ble tatt etter siste innhugg hadde «ikke tilfredsstillende» resultat, men jeg forstod det slik at det bare hadde blitt tatt for lite vev i prøven og fikk beskjed om at jeg kunne ta en ny prøve men da måtte jeg tilbake til start og gå via fastlegen .

Så ble jeg sendt hjem og jeg tenkte ikke noe mer på det. Jeg var midt under «Skal vi danse» på det tidspunktet og hadde mer en nok å tenke på enn å begynne å bestille legetime til noe som antagelig ikke var nødvendig engang?

Halvannet år senere var jeg tilbake. Da hadde spiralen min grodd fast i livmoren. I ettertid er jeg bare takknemlig for at en så usannsynlig og jævlig unødvendig ting skulle hende meg, selv om jeg ropte HVORFOR??!? da jeg måtte inn og operere den ut. Faens livmor.

-For da ble det oppdaget at jeg fremdeles hadde celleforandringer, det ble tatt en større konisering, og jammen fikk de med en bit av en svulst fra livmorhalsen som avslørte at jeg hadde livmorhalskreft.

Så her er jeg i dag. Takknemlig for å være i live. Takknemlig for å være frisk. Litt bitter på leger som ikke gir nok informasjon. Litt bitter på meg selv som ikke tok mer ansvar.

Men uansett; Det jeg fikk høre hos legen på sykehuset i går syns jeg var så viktig at jeg gjerne vil fortelle det videre. Hun sa, og jeg siterer;

«Dette er SÅ viktig, etter en konisering bør man ta to celleprøver i året i tre år. -Og man har selv ansvaret for at prøven blir tatt.»

Det var to viktige og tydelige beskjeder syns jeg. Og med fare for at noen fastleger har en annen oppfatning; du har krav på å få tatt celleprøve når som helst du vil. Jeg blir oppriktig forbanna når så mange kvinner skriver til meg at de har måtte mase seg til en celleprøve. -Og så viste det seg at det var noe galt.

Så kjære fine du, om det er en stund siden du tok en celleprøve så bestill den timen nå 💖 #sjekkdeg

reklame (bilen er kjøpt selv)

Knip meg i armen, jeg har kjøpt meg ny bil!

Jeg kunne ha hentet den allerede i går, men jeg har hatt en så travel uke at jeg ventet til i dag slik at jeg virkelig kunne glede meg til å hente den. Det er jeg så glad for at jeg gjorde, alene hjemme med ungene og måtte dra de opp av sengen en lørdags morgen. -Ikke kunne vi kjøre til bilforhandleren heller (aner du ironien her) men Birger N. Haug har så bra service de, at de hentet oss hjemme med en bil! 

Og da vi kom frem så stod bilen der med sløyfe på og ventet på meg. Haha så skjønt! Dette har jeg alltid drømt om! 

Jeg er SÅ fornøyd med valget, herlighet så mye frem og tilbake det har vært. Jeg fant jo plutselig ut at jeg ikke hadde nok frihet,  bilen min har en grei rekkevidde i hverdagen og er kjempesøt men jeg trenger en bil jeg kan kjøre lenger med og som er god på vinterføre. Valget ble en MG ZS EV, Luxury Edition til og med! Høres fancy ut, men den pakka var så rimelig at det var ikke noe å tenke på. Da fikk jeg ryggesensorer, skinnseter, takluke og mye mer som jeg gjerne vil ha.

Dette er en råbillig elbil, en SUV med masse bagasjeplass, rekkevidde på 263 km og er nominert til årets bil 2021! Jepps, jeg har lest meg opp.

Så nå gleder jeg meg til å bli bedre kjent med kjerra mi, og det store spørsmålet er: Hva skal barnet hete?

Jeg har hatt besøk av selveste Kamille magasinet som lagde en reportasje (som kommer i januar) og de hadde med seg altså dream team med stylister, fotografer og makeup artister.  Jeg har ikke følt meg så fresh på oj oj oj SÅ lenge! 

Den siste tiden har jeg jo nesten bare sminket meg når jeg skal ta bilder til en jobb og omtrent flyttet inn i joggisen. Dette trengte jeg! Så sterk anbefaling om man føler seg i en loop med de samme veggene og den samme kosegenseren, ta en dusj og smink deg sånn litt mer enn til vanlig. Bare drus på, selv om det bare blir deg selv du møter i speilet. Og tenk samtidig på at i dag er det bare 9 dager til sola snur og vi går mot lysere tider ❤️ 

Tenk at begge disse tuttene her har vært med på Farmen! Jeg fikk sminke av glamqueen Sanna Kursheed, altså Farmen Sanna! Hun kom rett fra finalen og greier, så stas! Altså, det var så feil at hun måtte ut etter bare to uker, jeg hadde gledet meg til å se mer av henne der inne. Jeg syns forresten også at JEG skulle fått bli på Farmen litt lenger, jeg lever enda på mine fire dager før jeg ble sendt hjem den gangen jeg var med haha.

Nå gleder jeg med til å se den ferdige reportasjen, vi har gjort noe som aldri har vært gjort før!