Å lære en dans på én uke er helt sykt vanskelig, det er som en informasjons-flaskehals. Det er faktisk helt, helt jævlig de første dagene og flere har endt med tårer og skuffelse over egen innsats, og det forbaska flink-pike-syndromet har hengt over meg som en bremse istedet for motor.
Matpakke eksperimentet
Morgenene hos oss er om ikke verre, så minst like stressende som hos mange andre. Å få unna alt som skal gjøres og få levert unger i tide, uten å stresse krever både planlegging og struktur. Èn glipp, og alt ryker rett vest.
Matpakker er egentlig noe jeg er ganske flink på, jeg er opptatt av at ungene skal ha mat de liker i matboksen og de får alltid med noe ekstra snacks for å heve matlysten. Noen ganger skriver jeg til og med en liten vits på matpapiret til Theodor.
Likevel ble vi med på et matpakkeeksperiment; Mills Matpakkelevering, sammen med en gruppe andre familier og hele skoleklasser rundt om i landet. Det er fordi jeg vet at det er mange barn som ikke får riktig mat i sekken sin og Mills med dette faktisk samler inn verdifull informasjon som kanskje kan få myndighetene til å se litt annerledes på at norske skolebarn, våre arvinger, burde få kvalitetssikret kost i undervisningstiden.
Hver morgen i september får vi levert matpakke på døra fra Mills. Fiks ferdig. Tid spart og garantert sunn og spennende variert kost. Luksus tenker noen, men faktisk så er det ikke heeelt uten skepsis. Vi har en gutt som har klare meninger om hva han har lyst å spise så det er jo mulig at han ikke liker å bare få servert et eller annet som han ikke har fått være med på å bestemme selv. Når det er sagt så tenker jeg også at kanskje dette kan hjelpe han å få øya opp for litt mer variert kost.
Både han og jeg har svart på et spørreskjema som går på hvordan vi oppfatter matpakken han pleier å få, energinivå iløpet av dagen, om han spiser opp all maten sin, om det er nok mat osv osv, og etter eksperimentet skal vi svare på et nytt skjema.
Skolemat er noe jeg har brent for å mange år så dette kan bli spennende og lærerikt, og forhåpentligvis veldig nyttig!
Unnskyld frue, kan jeg få ta vekk handlekurven fra rompa di?
På butikken her om dagen skjedde dette, jeg sverger jeg gjorde det ikke med vilje og jeg ble stående helt maktesløs og se på hva som skjedde. Det verste er at jeg la merke til vedkommende tidligere i butikken, for hun snakket veldig amerikansk, så da jeg sa «sorry sorry», -altså på engelsk, her i Norge.. Herregud hun må ha trodd at jeg var en stalker.
Han danset trusa av meg!
Det gikk hett for seg backstage under Skal vi danse i går! Etter at kjole, sminke og hår var på plass så varmet vi opp i gangene bak scenen og gikk gjennom koreografien. Glenn Jørgen løftet meg opp og svingte meg rundt og så hørtes det «knepp! knepp! knepp!»
-Hva var det? Utbrøt han forskrekket.
-Uhm, eh, det var.. -trusa mi, stotret jeg fram mens jeg sprutrødma.
Kjolene har nemlig isydde truse/body som skal sørge for at kjolen ikke sklir opp under dansen. Kjolen min måtte klippes opp få knapper i skrittet slik at jeg kunne ta den på over hodet, men så er jeg jo lang i ryggen også så det holdt jo ikke og hele den franske åpningen seg da jeg strakk meg.
Så da bar det rett inn til sydamen for litt intimkirurgi, og de sydde sammen hele greia. Har du tissa? Var det siste damen spurte meg om før nål og tråd sørget for at det ikke ville være mulig på en stund.
Tusen hjertelig millioner takk for alle meldinger, telefoner, tilbakemeldinger og hilsener jeg har fått fra så uhorvelig mange. Det betyr så enormt mye, det er det jeg lener meg på når nervene truer med å kødde med hodet og selvfølelsen. Jeg elsket å danse i går, selv om det var MYE å holde styr på samtidig. Jeg er så glad for at jeg klarte å kose meg samtidig, uansett hvordan det så ut, dette her er èn gang i livet opplevelse, og det skal jeg nyte til det fulle!
Det var du
Slik spiser vi på restaurant til halv pris!
Det er ikke mye jeg ser til mannen min om dagen så vi må skvise inn datingtid der vi kan. Det hadde såklart vært fint med en helaften med vinflight sammen med venner og hotellovernatting men for oss holdt det i haugevis med en real treretters Quesadilla! Favorittmaten sammen var akkurat det vi trengte.
Annonselink: Maten fikk vi dessuten til halv pris fordi jeg kjøpte en deal på Agave (HER) via appen til Let`s Deal, en skikkelig nice rabattkode står litt lenger nede!
Lets`s Deal er proppfulle av dealer og opplevelser på restauranter, reiser, shoppingkuponger, godteri (!), klær og populære gadgets for alle og er definitivt verdt en titt. For hvorfor betale full pris når en kan få det til kanskje halv??
Dealer kjøpes veldig enkelt i appen til Let`s Deal og betalingskupongene blir tilsendt på en SMS. Easy peasy!
Denne dealen var på Agave mexicansk restaurant som ligger i en sidegate i Bogstadveien og der har vi spist mange ganger før, bare at denne gangen ble det mye billigere. Maten var FAB, om mulig den beste Quesadillaen jeg har smakt noen gang og det sier jeg ikke for å være snill. Det blikket vi sendte hverandre da vi satte tenna i maten var mer enn etterlengtet tid med hverandre, det var salighet over digg mat.
RABATTKODE!
«marna20» gir ytterligere 20% rabatt på inntil 3 kjøp! Hallo, det er nesten gratis! (koden er gyldig t.o.m 7 september)
Drømte om Tone Damli, igjen.
Når jeg er stressa så drømmer jeg ikke, eller jeg husker de ihvertfall ikke for det er sikkert så mye annet som tar plass i toppen. I natt så løsnet det, endelig!
Først drømte jeg at jeg var hos frisøren, og da hun svingte stolen slik at jeg så meg selv i speilet hadde jeg kort bob, og så helt ut som Tone Damli, med ansiktet og alt og frisøren var stolt som bare rakkern. -Ingen kommer til å kjenne meg igjen! Prøvde jeg å rope, såklart uten å få ut en lyd.
Så drømte jeg at jeg ganske tilfeldig var innom en butikk som hadde et rom med spesialkjoler, og der hang den kuleste fineste tangokjolen jeg noen gang har sett, men den var ikke helt i tråd med <rammene> så jeg ble stående nølende og fryktelig i tvil på om den ville kle meg, være riktig å danse i, om den passet å bruke på programmet og så videre, så jeg ble stående og bare holde på den og kjenne på min egen usikkerhet.
-Plutselig kom det som sendt fra himmelen og inn døra valset selveste motedronninga sjøl; Lene Orvik! Det kunne ikke passet bedre, HUN kunne fortelle meg om dette var riktig eller ikke.
Dette skjedde: Lene sier hei som vanlig og skravlet med sitt alltid positive og levende vesen. -Så distraherer hun meg med ett eller annet og før jeg vet ordet av det så har hun snappet kjolen rett foran øynene mine og gått inn på prøverommet med den og stod SÅ fornøyd der inne og sa; «Å herregud for en sexy lekker kjole altså! Den passa ME perfekt! Ka du skal gå med da Marnings?»
Så der stod jeg, måpende med skjegget i postkassa.
Jeg velger å tolke drømmen:
- Ikke tvil på deg selv
- Bare gjør det
- Du er god nok som du er, ikke prøv å være noen andre
Tidligere drømmer HER
Fant forresten ikke siste drømmen om Tone, men jeg var gravid og drømte at jeg ruget på hennes egg.
Skikkelig kleint
I dag var første prøvene i studio til Skal vi danse, jøssemann for en rar følelse det var å gå ned på den parketten. Jeg er jo en av de som har mast om at det burde finnes en «skal vi danse» for «vanlige folk» og jammen så føler jeg at det er det jeg nå er med på. Jeg altså. Marna fra Ørsta, på parketten, det er SÅ surrealistisk å tenke på. Før prøvene i studio hadde jeg en liten time fri og da gikk jeg fra øving og rett opp på kontoret og bare satt der litt. Det blir mye folk og veldig sosialt, da er det godt å ha en liten timeout og få samle tankene litt.
Jeg har jobbet skikkelig de siste dagene med uttrykk, for jeg begynner bare å le når jeg skal starte dansen og se Glenn Jørgen dypt inn i øynene. Det er skikkelig kleint. Trikset er å finne en karakter, så jeg må pent sette Marna på bakrommet og la Komikerfrue danse, hun som ikke er redd for noen ting.
Det er IKKE lett, men det er heldigvis ikke bare meg som sliter med å innta danserollen, Erlend Elias bruker en karakter som heter Reidar, og han er en skikkelig macho fisker med møøørk stemme. Det verste er at det faktisk funker!
Kjære Gud, gjør meg til en skuespiller. Noen tips? Anyone?
Som en fisk på land
Det barna lærer er å få angst for alt som er farlig
Annonse for Kamik/kronikk
Flere ganger har jeg opplevd å få kommentarer fra andre foreldre, når ungene leker, om «hvordan klarer du å være så avslappet?» Avslappet? Tenker jeg, er jeg så avslappet? Ungene leker, hva er så big deal med det liksom? Men det får meg til å tenke, og faktisk så er jeg bekymret for den generasjonen ungene mine vokser opp i. De skal gro seg til sterke individer i et overbeskyttet samfunn, hvor vi som foreldre løper rundt og sier «pass deg», «ikke klatre der», «vær forsiktig» og «det står på skiltet at det der ikke er lov!». -Ja, for vågale foreldre blir også holdt tilbake, av kommunens advarsler for hva galt som kan skje. Kommuner bruker de millioner av kroner på «riktige leker», slik at ihvertfall deres rygg skal være fri om noe galt skulle skje.
I samarbeidet jeg har med Kamik ønsker jeg blant annet å sette fokus på dette med frilek for barna våre. Trær i barnehager og parkerområder er fjernet for lengst, hjørner er perfekt avrundet og gummien rundt, under og på alle lekeapparat er testet for giftstoffer. Fins det tvil, blir leken fjernet. Gule vester fra kommunen løper rundt og stenger lekeapparater, setter opp gjerder og gittere til alle papirer er signert.
Kommuner er livredd for at noe skal skje på «deres vakt» og angsten smitter over på foreldre som gjør akkurat det samme. Samfunnet oppdrar oss til å bli heliopterforeldre som får angst for at ungene skal skade seg. Vi safer oss til god samvittighet mens det eneste resultatet er unger som får angst for alt som er farlig. -De blir usikre og den kreative utviklingen hemmes.
Her er mitt tips til alle kommuner i landet. Ikke kjøp stativer. Kjøp trær! Og turbusser! Få ungene ut i skogen, la de klatre og leke som de selv vil. Ja der er skarpe steiner, giftige sopper og elver, men det er vel nettopp da ungene lærer seg noe? Vis de og fortell om den giftige soppen, lær de å respektere elven og la de slå seg. Ingen har noen gang lært av andres feil. Kan et huskestativ, en sklie og mykt underlag lære ungene å utforske livet, teste egne grenser og å moderere seg?
Ipad-generasjonen er et faktum og kreativitet er en av de egenskapene som faktisk er viktigst i våre nye kommende yrker som vi enda ikke engang vet tittelen på. Skal minecraft være det mest utviklende programmet de har på den fronten? Tenk på hva ungene våre kan oppnå med maks stimuli på mulighetene som finnes i den verdenen vi faktisk lever i!
Selvsagt skal vi beskytte våre barn, men jeg vil ikke være en helikoptermamma. Jeg lar ungene mine være med på kjøkkenet og matlagingen, de får til og med bruke skarpe kniver. Det er faktisk mye lettere å kutte seg på en sløv kniv enn en ordentlig kniv, med godt skaft. La kidden få kjenne på eggen, han forstår faktisk hva skarpt er. Barn skader seg ofte i hjemmet av fall fra store høyder, hvorfor? Fordi de prøver å få tak i fyrstikkene foreldrene har gjemt høyt oppe. Broren min holdt nesten på å kutte av seg hånden en gang da kan klatret etter en øks som han falt på bakken med i det han fikk den ned fra veggen.
Det er på tide at vi tar oss sammen og tør la barn være barn. Legemiddelindustrien og private leger har aldri tjent mer penger enn nå på desperate og redde foreldre løper til legen over en mistet melketann eller avrevet negl. Nå fins det online leger tilgjengelig døgnet rundt for en stiv minuttpris, som vi gladelig betaler, for det får oss til å føle oss som ansvarlige foreldre. Hvordan overlevde forrige generasjon, vi burde jo vært utryddet for lengst?
Bruk heller foreldretiden på kjærlighet, omsorg og forståelse. La barne ditt utforske dette fantastiske vi har som kalles verden. Husk at en gang er du borte, og da må de klare seg selv. Da er alt det du KAN ikke der lenger. Jeg vil også oppfordre deg som forelder til å følge og like Kamik sin Facebook-side for mer inspirasjon til utelek og frilek med barna dine.
Sånn, nå må jeg ut å leke med barna. Vi skal skyte pil og bue.