Personlig vendetta

Vi har inninellom vaskehjelp, det redder liv, sinn og holder oss unna tottene på hverandre. Vaskehjelpen vår er kjempeflink. Hun er effektiv, logisk og grundig. Men det er en ting hun ikke skjønner..

Denne godt synlige magneten på kjøkkenveggen som knivene henger på. Hun putter alltid knivene i krukka med visper og sleiver, -med kniveggen opp, og jeg tror nesten på Gud hvor mye flaks jeg har hatt som ikke har slicet av meg fingrene for lengst. Lenge passet jeg på at det ikke var kniver i oppvaskmaskinen når hun skulle komme, men jeg visste at det er bare et tidsspørsmål før det skjer en ulykke. Derfor skrev jeg en lapp til henne i dag tidlig.. Jeg vet ikke om jeg kanskje var litt trøtt, sulten eller hva. -Ørjan så den og sa at jeg kanskje burde tilføye en smiley 🙂 eller skrive litt hyggeligere, men jeg så ikke problemet og stod på mitt at dette ville hun forstå og jo tydeligere jo bedre. Jeg hadde jo tross alt hatt flere nesten-ulykker! Så kom vi hjem og på kjøkkenet møtte vi dette:

Var det virkelig lappen det var noe feil med? Eneste forandringen er at knivene nå har eggen ned, betyr det at hun har lest lappen? Eller mener hun at det er sånn det skal være, at vi må forandre oss..? Eller var det rett og slett fordi dette var hennes siste vask før jul, og der ikke lå noen gave..