Det er sommeravslutning og fest i barnehagen i dag og foreldre skal ha med forskjellige retter til alle sammen. Ørjan mente at det ville bli bra med kjøttboller som fikk ligge i marinade over natten, men jeg bare fnyste av det og tenkte; -Ånei du, -her skal mor imponere med noe skikkelig hjemmelaget som ser både bra ut og likevel er kjapt og enkelt og smart å lage og når de andre mødrene peker og spør hvordan jeg har gjort det? Og da svarer jeg lett bare at «-…å, de små der..? Jaaaa, men det var da sååå fort gjort, du bare…. å bla bla bla..» Målet oppi hodet mitt et sted, uten at jeg egentlig innrømmer det for meg selv, er rett og slett å få de andre mørdene til å tenke: «-At ikke jeg kom på det..» Skulle tro det var årets mor som skulle kåres! Min plan: Pizzasnurrer. Jeg har egentlig aldri lagd det før, men det var jeg ikke så opptatt av på det tidspunktet. Det får jeg sikkert til, tenkte jeg. Veel. Det gikk jo såklart ikke som planlagt da. Deigen ble klissete i det jeg tok på fyllet, og var nærmest umulig å rulle sammen. Ihvertfall umulig å skjære i biter før steking! Så jeg konsenrterte meg om å ikke få sammenbrudd og satte hele rullen i ovnen på svakere varme og håpte på det beste (mens jeg bad en stille bønn, forventet et mirakel el.l -ignorerte det potensielle problemet ihvertfall). Så glemte jeg hele greia i ovnen, og i siste sekund ble den reddet av husfar Ørjan som mumlet; «kunne ikke bare legge kjøttboller i marinade nei..»
