Resultatet etter skattejakten:

Jeg hadde gledet meg skikkelig til å tilbringe 3-4 timer på Sinsen Brukthall og grave og lete i mylderet og finne de perfekte bortgjemte skattene jeg så for meg til huset. DIY prosjekter, antikke gjenstander og forhåpentligvis et par ekstra overraskelser.

Altså, den som leter, finner. Det gjelder å se POTENSIALET i ting, ha et åpent sinn og det du søker vil komme til deg.

Det jeg glemte da, som var eneste overraskelsen sånn sett, var at Ørjan hverken er tålmodig eller open minded, dessuten har han en hjerne som ikke fikser kaos, i motsetning til min. Etter 35 minutter orket han ikke være der inne lenger og ville til neste sted.

-Vi kjørte og kjørte og kjørte til et sted han visste om som var mye mer «oversiktlig» som han kalte det, der var han sikker på at vi ville finne noe. Turen bar til Fretex Alna, og jeg fant et skap med èn gang, men det manglet noen nøkler..   Hva med denne da? Sa jeg ved neste ting jeg absolutt så kunne funke. Neeei… Denne da? Denne da? Denne da? Om vi bytter ut håndtakene på denne så er den jo helt perfekt, hva syns du? DENNE DA?!? Neeei..

-Men hva var det du hadde sett for deg da, Ørjan? Spurte jeg. Jeg vet ikke helt, sa han tydelig flau, for han så jo sin egen vrangforestilling om brukte skatter som antagelig lå på høyde med en antikvitetsauksjon for særdeles skjeldne utvalgte skatter.

-Vi gikk tomhendt derfra og på veien hjem kjørte vi forbi IKEA. Jeg kunne se blikket til Ørjan vri seg bakover i øyehulen etter det gule og blå huset..

-Herregud greit da, vi kan svinge innom men vi rekker ikke handle noe for vi må hente ungene.

Det var som å gi et barn godteri, det gjorde dagen hans fullkommen ihvertfall.

-Og hva vi kom hjem med?

Et sett med drikkebrikker. Heldigvis veldig fine, og neste gang går jeg på skattejakt ALENE.