Da var vi tilbake i Oslo igjen, med en hard overgang fra mammas pampering til knallhard gressenketilværelse. Ørjan er i Bardufoss på jobb og jeg har fingrene fulle med alt her hjemme. Gosh jeg må planlegge middag til i morgen ellers ender ungene opp med å spise boksemat. Eller kanskje jeg får en skjønn 15 åring til å lage middag mot at vi endelig setter oss ned på kvelden pg ser på jule/nyttårskjole på nett sammen? Jeg har lovet det i ukesvis og det har hittil alltid skjært seg, jeg må ta meg sammen. Kanskje jeg skal bli flinkere til å se hva hver enkelt faktisk kan være til hjelp med i hverdagen? Tiden suser ofte så raskt forbi at det blir «styrete» å lære noen å sette på en klesvask men i lengden så vil det jo garantert lønne seg. Og ofte kan de mye mer enn man tenker over, Leah hadde lagd amerikanske pannekaker til oss når vi kom hjem, det var en skikkelig hyggelig overraskelse.Moren min var hjemmeværende når jeg var barn. Jeg vokste opp på en gård og vi hadde alltid noe å gjøre eller finne på. Tv var begrenset til barnetv og det var helt naturlig for meg i tidlig alder å både være med på gårdsarbeid og husarbeid. Det gjorde meg mystisk nok ikke til noe husmoremne men selvstendig det ble jeg. Og nå med egne barn og bonusbarn så tar jeg ofte meg selv i at jeg ikke er flink nok til å investere tid i å la de gjøre selv, prøve, feile og lære nye ting. Og stadig overrasker de meg med å vise meg hva de likevel kan.
