Så kom oppturen

De siste som har vært skikkelig dritt ble avsluttet i går kveld, da jeg fremdeles var kvalm etter Toffeeraidet, etterfulgt av at noe tok strømmen fra TV og Internett bak den store seksjonen i stua, av at jeg slo hodet veldig overraskende og hardt i en overskap-dør. Det kom så brått på og gjorde SÅ vondt at begeret mitt rant over. Jeg begynte å grine i strie strømmer og snørr og tårer veltet ut helt ukontrollert og ble bare verre jo mer jeg prøvde å stoppe. Som en psykisk patetisk pasient la jeg meg rett i sengen og lot tårene trille, kulen i hodet verket og banket og eneste som holdt meg oppe var; -Nå kommer du snart til å sovne, og når du våkner, er alt bra igjen. ZZZ… Det ble en deilig morgen. Å våkne av naturlig morgenlys, stille hus og en SMS av Kaja om vi skulle trene alt kl 08. Perfekt. En digg økt etterfulgt av en sunn frokost var den perfekte start på dagen.

Det var også en liten indre fryd at Ørjan, som hadde festet og hatt det gøy hele natten, snart kom til å oppdage at han har fått tyggis på sine nye Suede Shoes. Hohoho godtet meg bittelitt for meg selv da..

Men dagen ble bare bedre og bedre; Verdens beste Onkel Tor steppet opp og fikset TVn og lekte med kidsa.

Jeg rakk til og med å møte en kjær venninne før vi tok kvelden hjemme med retro Lasagne og salat, og ingen sjokolade!

Jeg tror alt sukkerinntaket jeg har bedrevet spesielt siste uka har fordervet kroppen, gitt flere kviser og tung trøtt kropp. Nå skal jeg heller holde meg til potetgull!