Etter en kvart vurdering sminket jeg meg tross ett knall rødt lazy-eye før middag i går kveld. Vi skulle nemlig på Dinner, en restaurant jeg hadde gledet meg til å gå på (den ligger i Oba). Jeg så sikkert ut som en tulling men jeg følte meg derimot 50% og bortsett fra til Hanna (bildet) som visste hvorfor jeg hadde vondt i øyet så sa jeg ikke et kvekk til noen om det og levde som om ingenting var i veien. Det er ingen annens business hva som feiler meg tenkte jeg men Ørjan derimot hadde et svare strev med å forklare øyet mitt til gud og enhvermann og dro et lass med tørre spøker som «it wasn`t me».. En spøk Tyrkerene forøvrig ikke så ut til å umiddelbart ta. Det var kun han som lo da han barnslig sang Shaggy «Mr Lover Lover». Eller enda verre da han presterte å imitere Swatzenegger «get down bitch» mens han pekte på det andre øyet og sa; «i´ll be back»..
Så jeg satte med i andre enden på bordet og latet som at jeg ikke kjente han.
Vi spiste et måltid fra himmelen, siste bildet er kirsebærsorbet. Jeg klarer ikke beskrive med ord..
Ørjan fikk pepper for tullpratet sitt og jeg trøstet meg med ett glass vin til maten.
