Katten min har vært ganske merkelig siden jeg ble gravid igjen. Han har trukket seg mer unna og har reagert aggressivt og urimelig mot meg flere ganger og jeg har ikke kjent han helt igjen.Da jeg gikk med Theodor for over seks år siden lå han pal på magen min hele svangerskapet og har siden sørget for å få litt alenetid hos meg hver gang anledningen har bydd seg.Jeg vet ikke om han liker meg best i familien fordi vi har best kjemi eller fordi jeg er den «enkleste veien til matfatet» (les: mest lettlurt) men det har alltid vært «oss to» på en måte.Nå er han jo over 7 år gammel og har blitt naturligvis blitt mer gretten og sær så jeg har i det siste tatt meg ekstra tid til han både morgen og kveld for å vise han at jeg ikke har glemt han.Kanskje han skjønner at det snart kommer en liten til?Kanskje han husker hvordan det var når T ble født og jeg ble opptatt med babyen?Eller kanskje han bare er blitt gammel og sær og ikke syns jeg er så viktig lenger?Kan katter bli sjalu? Men denne kosen med initiativ fra meg har tydeligvis hjulpet og nå er han ofte på plass på magen min igjen. Og da passer jeg på at vi ikke blir forstyrret og lar han være «bare min» en liten stund.
